NIPT-teamet i København samlet rundt Bioingeniøren 5 2016 der artikkelen sto. Hovedforfatterne Karina Nørgaard og Peter Johansen nærmest Bioingeniøren.
Dansk bioanalytiker og norsk professor stakk av med fagartikkelprisene
En dansk metodeartikkel om NIPT – og en norsk oversiktsartikkel om biomarkører for irritabel tarm. Det er vinnerne av fagartikkelprisene for 2016.
Bioingeniøren deler hvert år ut to priser for gode faglige artikler. Én pris for beste vitenskapelige artikkel (Originalartikkel eller Oversiktsartikkel) og én for øvrige fagartikler (FAG i praksis, FAG essay eller FAG kronikk). Hver av prisene er på 5 000 kroner.
Artiklene blir vurdert etter følgende kriterier:
Nytteverdi for bioingeniører
Aktualitet
Oppbygging
Presentasjon
Artiklene kan ikke ha vært publisert tidligere. Forfatterne trenger ikke være bioingeniører for å bli vurdert som prismottakere.
Juryen for 2016
Anne Vegard Stavelin, Ingerid Arbo, Wenche Sjursen, Inger-Lise Neslein, Hege Smith Tunsjø. (Inger-Lise Neslein deltok ikke i bedømmelsen av beste artikkel i kategorien «øvrige artikler», siden hun selv hadde en artikkel i denne kategorien på trykk i 2016.)
- Vi er meget, meget stolte og glade, sier Karina Nørgaard på telefon fra Kromosomlaboratoriet, Rigshospitalet i København.
Sammen med kollega Peter Johansen var hun hovedforfatter på artikkelen «Non-invasiv prænatal test (NIPT) for føtale trisomier» som sto på trykk i Bioingeniøren 5 2016. Nørgaard er bioanalytiker, mens Johansen har en doktorgrad i molekylærbiologi. Artikkelen vant førsteprisen i kategorien «Andre fagartikler», artikler som ikke er vitenskapelige.
Metoden er blitt bedre
- For mitt vedkommende var det første publiserte fagartikkel. Jeg har holdt foredrag og laget postere om NIPT tidligere, men ikke skrevet artikkel. Det var en spennende prosess. Peter skrev om det datatekniske, mens jeg tok for meg hva som gjøres på laboratoriet, sier Nørgaard.
Juryens begrunnelse, kategorien "Andre artikler"
NIPT er en analyse som foreløpig gjøres i et svært begrenset omfang i Norge. Temaet er høyst aktuelt etter at utenlandske firmaer prøvde å kontakte norske bioingeniører for å ta blodprøver av gravide for NIPT-analyse i utlandet.
Artikkelen viser at analysen er arbeidskrevende og går i mange trinn og ulike analyseteknikker over flere dager. Dette er analysearbeid som gir faglige utfordringer for bioingeniører og artikkelen er skrevet i et språk og med et faglig fokus som er godt tilrettelagt for bioingeniører.
Hun forteller at metoden er blitt bedre og raskere de få månedene som har gått siden artikkelen sto på trykk.
- Per i dag kan vi gi ut svar etter tre dager, ikke etter fire, som det står i artikkelen. Metoden blir stadig optimert, forteller hun.
Juryens begrunnelse, kategorien for beste vitenskapelige artikkel
Artikkelen er interessant og lærerik. Den fremstår ryddig, systematisk og har en oversiktlig oppbygging. Forfatteren definerer begreper på en klar måte. Artikkelen er aktuell og svært godt skrevet og fremstår lettlest. Figurer og tabeller er godt presentert og artikkelen har gode referanser.
Man er ute etter gode biomarkører for en stadig hyppigere forekommende lidelse – irritabelt tarmsyndrom – men biologien er ikke så enkel å finne ut av. Sannsynligvis fordi mange ulike sykdommer som involverer ulike biomarkører gir svært like symptomer.
Forfatteren ser både bioingeniørens og klinikerens perspektiv. Bioingeniørene kan tilby analyser som kan fungere som biomarkører. Men uten en erfaren kliniker som kan utelukke andre aktuelle sykdommer, har de mindre verdi. Uten at det er nevnt eksplisitt, viser artikkelen hvordan bioingeniører kan fungere som diagnostiske samarbeidspartnere siden de kan mye om sammenheng mellom biomarkører og hvordan de brukes i diagnostikken.
Den konkurrerte med fem andre vitenskapelige artikler som hadde bioingeniører som førsteforfattere. Men det var altså den 72 år gamle legen og professoren som stakk av med diplomet, pengepremien og hederen.
Per Farup har forsket på området en årrekke, både som lege og forskningsleder på sykehuset i Gjøvik - og som forsker ved NTNU i Trondheim.
- Dette føles ufortjent, men ikke mindre gledelig av den grunn. Det er godt å vite at noen synes det man skriver er lesbart og av interesse, sier Farup.
Annonse
Langt fram
I artikkelen konkluderer Farup med at det per i dag ikke finnes gode biomarkører som egner seg for bruk i klinikken.
- Og jeg tror faktisk det er langt fram. Sannsynligvis vil man finne ut at IBS ikke er én sykdom, men flere sykdommer med like symptomer. I framtiden kan man se for seg at en kombinasjon av symptomer og et begrenset antall markører, kan bekrefte diagnosen, sier Farup.
Han har forsket på området en årrekke, både som lege og forskningsleder på sykehuset i Gjøvik - og som forsker ved NTNU i Trondheim.
Skriv fagartikkel!
Har du skrevet en bachelor- eller masteroppgave som du tror kan bli til en fagartikkel i Bioingeniøren? Start med å be om råd fra veilederen din.
Ta også kontakt med Bioingeniørens vitenskapelige redaktør, e-post: fagredaktor@nito.no. Hun kan blant annet gi råd om hvilken sjanger du bør velge.
- Alt som har med tarm å gjøre er svært populært lesestoff for tida. Hva kommer det av, tror du?
- Først og fremst tror jeg at boka «Sjarmen med Tarmen» av Giulia Enders må ta mye av æren. Den har gjort folk oppmerksom på at tarmfloraen er viktig for en hel rekke sykdommer. Tarmen har fått helt ny – og velfortjent - oppmerksomhet, sier Per Farup.
