Blid og begeistret

Men det er ikke mikrobiologi som er temaet for den vitenskapelige artikkelen Moghen publiserer i dette nummeret av Bioingeniøren. Den handler om biobanking og om hvordan ulike lagringsbetingelser påvirker kvaliteten på RNA i vev.

- Har du planer om å skifte beite – til biobanking?

- Nei, men det er også et spennende fagfelt. Artikkelen baserer seg på masteroppgaven min, som jeg utførte på biobanken her på sykehuset. Allerede som bachelorstudent kom jeg i kontakt med miljøet der, og fikk høre om forskningen de skulle starte. Jeg syntes det var spennende og spurte om masteroppgaven min kunne bli del av den forskningen.

- Hva var det viktigste du fant ut?

- Jeg fant forskjeller i RNA-kvalitet ved ulike lagringsbetingelser. Det er kortversjonen. De som vil vite mer, får nesten lese artikkelen.

- Kan du tenke deg å jobbe mer i biobank?

- Ja, men helst innenfor forskning. Jeg har vage planer om en doktorgrad, og en biobank er en mulig arena for det. Biobanking blir stadig viktigere. Skal forskerne kunne se nye sammenhenger mellom miljø, gener og sykdom, er de avhengige av å kunne forske på biologisk materiale av god kvalitet. Jeg tror bioingeniører har en lys framtid innenfor biobankene. Vi er vant til prøvehåndtering og vi kjenner prosessene som skal til for å holde høy kvalitet.

- Filmen din om MALDI-TOF er sett av flere tusen. Er du like begeistret for metoden i dag?

- Ja, jeg blir veldig begeistret for metoder som gir rask og god diagnostikk. Fremdeles er MALDI-TOF en vinner i så måte, men det kommer nye metoder. Et eksempel er fullgenomsekvensering, som er lovende både når det gjelder forskning og diagnostikk.

- Hvorfor laget du filmen?

- Fordi jeg skulle holde foredrag om metoden på NML-kongressen i Trondheim i 2013. Jeg er visuelt anlagt, jeg liker å se det jeg skal forstå. Og så tenkte jeg at det sikkert gjelder for flere. Egentlig hadde jeg ingen planer om å legge den på YouTube, men når den først er der, er det hyggelig at mange ser den. Jeg har fått flere henvendelser fra folk som vil vise den i ulike sammenhenger.

- Planer om nye filmer?

- Jeg hadde veldig lyst til å lage en film om bioingeniøryrket og hvordan man blir bioingeniør. Planen var å søke BFI om pengestøtte, men så oppdaget jeg at BFI hadde laget den filmen selv. Jeg har noen morsomme ideer som jeg har lyst til å sette ut i live. Kanskje det er behov for enda en film?

- Hvorfor ble du bioingeniør?

- Det var sammensetningen av navnet, bio og ingeniør, som først appellerte. Jeg vurderte å bli tannlege, men siden jeg hadde en del fag å ta igjen da jeg kom til Norge for 15 år siden som flyktning, valgte jeg en kortere utdanning. Det var viktig å komme seg fort ut i jobb. Men det var et veldig godt valg som jeg ikke har angret på.

- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

- Som en gentleman, he – he. Tror jeg ble sett på som blid, snill, og åpen. Det var en del grupperinger på kullet, men jeg tilhørte ingen av dem. Jeg blandet meg med alle.

- Hvilke arbeidsoppgaver er du opptatt med akkurat nå?

- Vi etablerer microarray for MRSA, og det har vært kronglete. Men akkurat nå har vi fått perfekte resultater! Jeg er veldig glad, og gleder meg til å jobbe videre med metoden. Det er stort sett det jeg holder på med om dagen.

- La oss se ti år fram i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?

- Da har automatiseringen kommet mye lengre på de mikrobiologiske laboratoriene. Mange av bioingeniørene som jobber der har mastergrader eller spesialistgodkjenning, og de jobber stort sett med forskning og utvikling. Referanselaboratoriet er dessuten i verdenstoppen når det gjelder forskning på MRSA!

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Til å jobbe med et prosjekt hvor vi skal bruke microarray som analysemetode. Jeg er dessuten akkurat ferdig med å skrive en bok til min lille datter på sju år. En god kollega av meg tegner illustrasjoner, og når alt er ferdig skal den trykkes. Jeg gleder meg til å gi den til henne!