Bioingeniører fremmer bærekraft

På norsk har vi valgt å oversette det til «Bioingeniører fremmer bærekraftige laboratorie-tjenester». Bioingeniørenes rolle i helsetjenesten og vårt ansvar for miljøet skal synliggjøres. Vi kan påvirke global helse og miljø ved å fokusere på en bærekraftig praksis, som gir bedre diagnostikk, i kombinasjon med en miljøbevisst drift.

Det haster!

I 1987 definerte Brundtland-kommisjonen en bærekraftig utvikling som «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge muligheten for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». Vi må ha et forbruk og en økonomi som er tilpasset belastningen på miljøet. En bedring av sosiale forhold kan oppnås ved at ressursene fordeles slik at de kommer flere til gode. Og i 2015 kom FN med sine 17 bærekraftsmål. Det er ambisiøse planer, og med tanke på at status skal gjøres opp om fem år, begynner det nå virkelig å haste.

Tiltak for en bærekraftig lab

Gjennom prosjektet Grønt sykehus er bioingeniørene en del av et samarbeid som arbeider for å redusere miljøpåvirkningen. Vi må jobbe for at avfallsmengden reduseres. 

Et eksempel på det er at det legges restriksjoner på bruk av papir. Digitale løsninger må være førstevalget. Alt avfall må sorteres og helst gjenbrukes. Her må vi påvirke, slik at gode løsninger kommer på plass. Helsefarlige og miljøfiendtlige reagenser kartlegges og håndteres på en miljø- og helsevennlig måte. Dette gjelder også alt det som vi i dag bare tømmer i vasken.

For å redusere energibruken må vi ta i bruk automatikk, der lys kan slås av når aktivitet ikke registreres, og redusere romtemperatur i rom når de ikke er i bruk. Vi kan bytte til miljøvennlige lyskilder og redusere bruken av energikrevende frysere. Må alle instrumenter være «oppe» hele døgnet?

Bruken av vann er også med i bærekraftregnskapet. Ved valg av analyseutstyr må også vannforbruk og vannkvalitet vurderes. Flergangsutstyr byttes ut med engangsutstyr, noe som ofte er laget i plast. Dette gir mer avfall og økte kostnader, noe som igjen betyr mindre penger til øvrig drift. Er dette nødvendig?

Bioingeniører ønsker grønnere laboratorier: Holdninger og praksis innen kildesortering av avfall

Vi kan bli flinkere til å dele på ressurser og informasjon på tvers av laboratorier. Gode løsninger, som erfares et sted, bør enkelt kunne deles og tas i bruk av andre.

Ved anskaffelse av utstyr og reagenser må vi også ha fokus på at bærekraft og miljø vektlegges mer. Det kan medføre at leverandører kommer med produkter tilpasset dette.

Kloke og bærekraftige valg

Vi driver diagnostisk arbeid under tidspress. Flere og flere pasienter skal diagnostiseres og behandles, samtidig som vi skal spare penger. 

I kampanjen Gjør kloke valg, som NITO BFI er med på, pekes det på at dette ikke er bærekraftig. Det er et overforbruk av laboratorietjenester, som ikke har nytteverdi. Vi må komme dit at når det bestilles prøver av pasienten, så er dette en gjennomtenkt vurdering av rekvirerende lege. For laboratoriene er det viktig å redusere både unødvendige prøvetakinger og analyser. Det er god pasientbehandling. Dette handler også om en bærekraftig bruk av bioingeniører, i en tid med mangel på fagfolk.

Et annet problem med dagens praksis, er at man måles og belønnes etter antall tester eller analyser. Dette stimulerer til overforbruk. I en bærekraftig praksis må vi redusere overforbruket, redusere antall prøvetakinger og analysevolum. Da er det viktig at de økonomiske rammene er slik at man ikke straffes for å være bærekraftig.

Kildesortering på lab: Et steg mot en grønnere praksis

Vi tar bærekraft og miljø på alvor

I de neste to årene skal vi fremme bærekraftige laboratorietjenester. Vi skal yte like gode tjenester, og dette skal skje med mindre miljøpåvirkning. I tillegg skal vi jobbe for at vi utnytter ressursene våre bedre.

Det innebærer optimal utnyttelse av reagenser og utstyr, samt at overforbruket av analyser reduseres. Jeg håper at mange lar seg inspirere av FN sine bærekraftsmål. La oss vise at bioingeniørene tar bærekraft og miljø på alvor!