Fagstyret mener

Kunnskap og engasjement åpner nye dører

Å synliggjøre bioingeniørfaget er svært viktig for fagstyret. Høsten 2024 har vi lyktes godt med den oppgaven.

Medisinskteknisk ingeniør og hovedstyremedlem Glenn-Erik Wold, helseminister Jan Christian Vestre og fagstyreleder Kaja Marienborg.
"Vi vil med i Ventetidsløftet! Uten ingeniører og teknologer tett på vil ikke dette lykkes." Det var hovedbudskapet da fagstyreleder Kaja Marienborg og hovedstyremedlem og medisinteknisk ingeniør Glenn-Erik Wold møtte helseminister Jan Christian Vestre. Og slik ble det.
Publisert Sist oppdatert

Siden det sittende fagstyret tiltrådte, for snart to år siden, har vi prioritert skriving av innlegg til ulike medier høyt. Vi har en tydelig stemme i debatter, for eksempel den om faglig forsvarlighet og delegering av bioingeniørfaglige oppgaver til andre helseprofesjoner.

Bioingeniørene viser hva de kan

Synlighet i media er viktig for at flere skal bite seg merke i ordet «bioingeniør». Faget vårt er vi gode på, og når vi snakker om det vi er gode på, skaper vi tillit til den kompetansen vi har. Vi skal ikke være redde for å fortelle hva vi kan. Vi må tørre å kalle oss for eksperter i bioingeniørfag.

Hvordan vet vi at vi er blitt mer synlige, eller kanskje mer presist, at vi er synlige på de rette stedene? Økt aktivitet i sosiale medier er en indikator. Vi ser at det dukker opp flere profiler i sosiale medier som formidler fag og hverdagen fra laboratoriet. Dette er veldig bra for rekrutteringen til yrket og for å balansere helseinformasjonen som finnes i sosiale medier. Den kan som kjent holde varierende kvalitet.

Fagstyret blir også kontaktet av journalister som ønsker ekspertuttalelser, kommentarer og informasjon, for eksempel om laboratorietesting eller hurtigtester. At vi får slike henvendelser, er en god indikator på synlighet.

Bioingeniørene har fått en tydeligere stemme

Bioingeniørfaglig kompetanse ble virkelig satt på helsekartet

Politisk har vi også fått en tydeligere stemme. Da helseministeren lanserte Ventetidsløftet rett før sommeren, ble vi overasket over at vi ikke var invitert. Laboratoriesvar er jo en helt sentral del av pasientflyten og vi vet at det er en flaskehals. I dagene etter lanseringen var vi ute i media og argumenterte for hvorfor bioingeniørene burde være en selvsagt del av Ventetidsløftet. Sammen med hovedstyret i NITO kontaktet vi helseministerens kontor og ba om et møte. Det fikk vi, og møtet resulterte i at vi fikk en invitasjon til å bli med i en av Ventetidsløftets arbeidsgrupper. Det er et viktig arbeid, hvor vi får belyst flere konkrete bioingeniørfaglige tiltak sammen med de andre aktørene.

Bioingeniørene er til stede

Høsten startet med at NITO BFI deltok på en viktig møtearena for helsesektoren, konferansen Framtidens helsetjenester i Narvik. En todagers helsekonferanse hvor alle de viktigste beslutningstakerne innen helse, politikk og forsvar var til stede. Ikke bare deltok vi, men vi var også invitert til å holde to innlegg og være med i en fagpolitisk paneldebatt. Dette ble en konferanse hvor bioingeniørfaglig kompetanse virkelig ble satt på helsekartet, og vår kompetanse ble vist i hele sin bredde.

Med vår voksende tilstedeværelse i media, økende politiske innflytelse og deltagelse i sentrale helseinitiativer, har vi bioingeniører begynt å tydeliggjøre vår viktige ekspertise. Vår deltagelse i Ventetidsløftets arbeidsgruppe og på konferansen Framtidens helsetjenester understreker dette tydelig. Vi ser at økt synlighet nytter og gir mulighet for større gjennomslag. Vår reise mot tydeligere profilering av vår profesjon har så vidt startet. Ved å løfte frem vår kunnskap og engasjere oss i helsespørsmål, kan vi som bioingeniører sammen skape nye muligheter. Ditt bidrag til synligheten er viktig. Hver enkelt av oss kan bidra til å forme fremtiden for vår profesjon.

Denne artikkelen er en meningsytring fra NITO Bioingeniørfaglig institutt. Meningene i teksten står for skribentens regning.

Powered by Labrador CMS