Helse- og omsorgsdepartementet mener at meldeordningen etter spesialisthelsetjenestelovens § 3-3 ikke har hatt dokumentert effekt.
- Meldingene brukes i dag til å lage noen få læringsnotater til tjenesten om risikoforhold, og en årsrapport med samlet statistikk, skriver departementet i høringsforslaget.
Regjeringen mener at pengene som brukes på meldeordningen, kan komme bedre til nytte innenfor andre områder av pasientsikkerhetsarbeidet – som utvidet varslingsplikt til helsetilsynet og ny undersøkelseskommisjon for alvorlige hendelser i helse- og omsorgssektoren.
«Den vedtatte utvidelsen av varselordningen, etablering av undersøkelseskommisjonen og en tydeliggjøring av virksomhetenes selvstendige ansvar for å følge opp uønskede hendelser og avvik, vil etter departementets vurdering være bedre og mer treffsikre tiltak for å forbedre pasientsikkerheten», står det i høringsnotatet.
10 000 meldinger i fjor
Meldeordningen er en del av Helsedirektoratet og mottok ifølge sin egen årsrapport 10 126 meldinger i 2017. Formålet med ordningen er å forebygge skade. Meldeordningen behandler meldingene og formidler kunnskap om hva som har gått – eller kan gå – galt.
I 2017 publiserte meldeordningen fem læringsnotater.
Uenige om ordningen
Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) går i Dagens Medisin inn for at meldeordningen bør utvides, ikke avvikles.
– Nå minimeres pasientsikkerhetsarbeidet til undersøkelseskommisjonen og varslerordningen: Altså at vi bare skal ha meldeordninger for de aller mest alvorlige hendelsene, sier hun til avisa.
Sveinung Stensland (H) er uenig.
– Meldeordningen fører ikke til så mye annet enn generelle erfaringsnotater, sier han til Dagens Medisin.
Stensland mener ordningen ikke har virket
- Dette er bare byråkrati som ikke gir pasientene en bedre tjeneste, sier han til avisa.
Les mer:
