- BFI har en ny kursstrategi, flere av kursene skal bli tverrfaglige, forteller Ruby Skogheim, rådgiver i BFI og sekretær for RUFIT (se egen tekst) til en oppmerksom gjeng.
- Det innebærer at de rådgivende utvalgene i større grad skal samarbeide om utviklingen av kurs, tilføyer hun.
Deltakerne på akkurat dette tverrfaglige møtet – på et hotell i Oslo sentrum - kommer fra RUFIT og RUFMIK. De to utvalgene har møte vegg i vegg, men er akkurat nå samlet for å se på mulighetene for samarbeid. Det er et planlagt kurs for 2021 om flowcytometri og blodsykdommer som diskuteres.
At dette er et godt samarbeidprosjekt for RUFIT og RUMBIO er det ingen tvil om, men hva med RUFMIK og RUFPAT? Kan det være noe for dem også? Skogheim slår fast at flowcytometri brukes ved flere diagnoser - også ved infeksjonssykdommer – og at det kan være aktuelt med en tredje påbygningsdag for de som jobber med mikrobiologi. Så hva tenker forsamlingen?
Verdifullt å samarbeide
De 13-14 utvalgsmedlemmene som er tilstede bør ha et godt grunnlag for å mene og uttale seg. Siden det er de rådgivende utvalgene som står for utvikling og gjennomføring av kurs i BFI, er flere drevne kursarrangører.
RUFMIK-medlem Anja Hannisdal fra Sykehuset Vestfold slår raskt fast at flowcytometri ikke treffer henne og hennes laboratorium.
- Det er ikke mange mikrobiologiske laboratorier som gjør flowcytometri. RUFIT bør nok heller samarbeide med RUMBIO og RUFPAT om dette, mener hun.
RUFIT-medlem Oddrun Jensen er ikke helt enig.
- Generelt er det verdifullt å samarbeide. Og hverdagen på mange mindre sykehus er jo nettopp å jobbe med flere av fagdisiplinene. For dem er slike kurs velkomne, mener hun.
Diskusjonen bølger en halvtimes tid – og resultatet er at RUFMIK ikke skal være med på å arrangere akkurat dette kurset.
Fagstyrets forlengede arm
Det er over 20 år siden BFI fikk sine aller første rådgivende utvalg. Det var Rådgivende utvalg for kvalitetssikring og akkreditering (RUFKA) og den såkalte lærergruppa. I 2006 ble BFIs nåværende organisering – som er bygd opp rundt de rådgivende utvalgene – innført. Da kom også RUPPAS på plass. Resten av utvalgene ble etablert i 2007, bortsett fra RUFBIF som så dagens lys i 2013.
- De rådgivende utvalgene er viktige ikke minst på grunn av spesialistordningen. Den ble vedtatt i 2007, og i 2008 ble den første spesialistkomiteen opprettet. Den består blant annet av en representant fra hvert av de rådgivende utvalgene, forteller Lisa Husby, instituttleder i BFI.
Hun forklarer at RUF-ene er fagstyrets forlengede arm på områder der fagstyret ikke har god nok kompetanse. Derfor oppnevner fagstyret medlemmer med faglig tyngde til rådene. De skal sørge for at BFI til enhver tid er faglig oppdatert på alle kjerneområdene. Noen av utvalgene har også vært med på å skrive flere av BFIs policy dokumenter, for eksempel BFIs policydokument om blodprøvetaking i sykehus og om pasientnær analysering. Det er riktig nok fagstyret som bestemmer politikken, men de støtter seg på utvalgene.
- Å delta i et rådgivende utvalg gir en fantastisk mulighet til å treffe likesinnede og diskutere fag på et høyt nivå. De får være med på å forme den faglige utviklingen innenfor yrket og faget og de får erfaringer som de kan bruke senere i karrieren, sier hun – og tilføyer:
- Dessuten er det både gøy – og hyggelig – å være en del av BFI-familien.
Dette synes fire av utvalgsmedlemmene
Oddrun B. Jensen, medlem av RUFIT i snart fire år.
- Jeg har fått et nytt og utvidet kontaktnett innenfor mitt eget fagområde. De er alltid nyttig å høre hva andre jobber med, hvilke utfordringer de har og hvordan man har valgt å løse dem. Og så er det spennende og lærerikt å få være med og arrangere kurs. Utvalgene er en fin arena for å få innblikk i en politisk hverdag med høringer og lignende. Jeg reiser alltid fra møtene (og kursene) med ny energi og entusiasme.
Budskap til bioingeniører som vurderer å melde seg: Man bør ha kjennskap til fagområdet, men det viktigste er at man ønsker å ta fagområdet videre. En bør være engasjert og ønske å gi litt ekstra.
Olav Amlien, inne i sitt første år som medlem i RUFIT.
- Det var mulighet til å treffe andre engasjerte bioingeniører innenfor eget fagfelt som fristet mest. Man får også være med på å fremme fagfeltet i ulike sammenhenger som høringsuttalelser, arrangering av kurs/kongress og melde inn saker til fagstyret.
Budskap til bioingeniører som vurderer å melde seg: Man bør ha litt erfaring og være engasjert innenfor det aktuelle fagfeltet. Videreutdanning eller spesialistgodkjenning er fint, men absolutt ikke noe krav. Det viktigste er at man har noe å bidra med!
Janne Fossum Malmring, medlem av RUFBIF i nesten to år.
- Jeg har møtt mange hyggelige og engasjerte kolleger fra hele landet og har fått et utvidet faglig nettverk. Jeg får dessuten være med på å utarbeide og arrangere kurs i BFIs regi. BFI har en veldig flink stab av rådgivere som er proffe arrangører. Det er både lærerikt og morsomt å få ta del i dette.
Budskap til bioingeniører som vurderer å melde seg: Man bør være nysgjerrig og engasjert i faget sitt og i bioingeniørers fagutvikling. Det er en stor fordel å ha litt jobberfaring og at man har god innsikt i hva som foregår på egen arbeidsplass. Da vil man ha mer å bidra med i utvalgets arbeid.
Anja Hannisdal, har snart vært med i RUFMIK i fire år.
- Jeg har fått et større kontaktnett på de store mikrobiologiske avdelingene og får jevnlig oppdatering på hva som skjer andre steder. På de faste møtene er det informasjon om hva som rører seg i BFI, og det er nyttig for meg i min jobb.
Budskap til bioingeniører som vurderer å melde seg: Det er fint med bredde. Erfaringen fra RUFMIK at det har vært fint å ha hatt med et medlem som ikke jobber i sykehus. Det er fint med gode samarbeidsevner og positiv innstilling til å bidra og samarbeide med andre. Min opplevelse av å komme inn i utvalget var veldig bra, jeg ble tatt utrolig godt imot.
