Av HEIDI STRAND, journalist
- Det har vært en voldsom utvikling fra nittitallet og fram til i dag, sier Anne Ytreeide Stabell, seksjonsleder for fellesfunksjoner hos Avdeling for medisinsk biokjemi (MBK).
Hun er også personalleder for Nylænder, Haugland og de andre ansatte i enhet for laboratorieinformatikk.
Stabell forteller at de mange flere elektroniske løsningene som brukes i dag, blant annet flere mellomvareløsninger og mye automasjon, gjør at behovet for bioingeniører med ikt-kompetanse stadig øker.
Hektiske og varierte dager
- Herregud, vi gjør så utrolig mye forskjellig, sier Stine Haugland, spesialbioingeniør innen ikt. Hun fullførte en mastergrad i helseinformatikk i mai 2023, og har jobbet ved enhet for laboratorieinformatikk ved Oslo universitetssykehus (OUS) litt over et halvt år. I ytterligere halvannet år kommer hun til å regnes som fersking, for to år er tida det tar å sette seg inn i alt.
- Det skjer noe hele tida, bekrefter prosjektleder og systemadministrator for Unilab, Kari Nylænder.
Hun er Hauglands kollega, og har lang erfaring med laboratorierettet ikt-arbeid. Ikt-interessen kom gradvis. Først ble hun involvert i et prosjekt som skulle sende e-svar til journalsystemet i 2004, og få år senere var hun prosjektleder da Unilab ble innført som nytt laboratoriedatasystem (LIMS) hos MBK på Rikshospitalet. Da hun tok mastergrad i 2011 var det nesten bare en formalisering av den kompetansen hun allerede hadde opparbeidet seg.
Drift, bakvakt og Sykehuspartner
Nylænder forklarer at OUS består av lokalsykehus, regionsykehus, og spesialsykehus som Rikshospitalet og Radiumhospitalet, og derfor er pasientgrunnlaget veldig ulikt ved de ulike sykehusene. Det kan innebære at én og samme analyse kan ha veldig forskjellige verdier i kategoriene «ekstreme verdier» og «panikkalarm».
- Dette er viktig å vite når man jobber med ikt som involverer drift av laben, sier Nylænder.
Seks ikt-bioingeniører veksler på å ha bakvakt ved avdelingen. Det kreves bred kompetanse for å kunne løse problemer som oppstår på vakt.
- Det begynner å bli mange mellomvareløsninger på labene. Det gjør det krevende å opparbeide og vedlikeholde kompetanse for alle ikt-ansatte, på alle løsningene, forteller Nylænder.
Sykehuspartner (SP) har applikasjonsforvaltning for en del av mellomvareløsningene, derfor kan noen tekniske problemstillinger videresendes til dem. Da er det de ansatte i enhet for laboratorieinformatikk som snakker med SP.
- Vi er et tolkningsledd mellom fagspråket i drift og det mer tekniske språket som SP snakker. Drift er svært fornøyde med at bakvaktsordningen er etablert, slik at de blir hørt og forstått når de har problemer, sier den erfarne spesialbioingeniøren.
Store og små prosjekter
I tillegg til alt som har med drift å gjøre, er ikt-bioingeniørene ofte prosjektledere eller prosjektdeltakere.
- Akkurat nå jobber vi med å erstatte laboratoriedatasystemene Swisslab og LVMS med Unilab, slik at vi får ett felles LIMS på de fleste labene hos OUS.
Hormonlaboratoriet på Aker sykehus byttet fra LVMS til Unilab sist høst, og nå er mikrobiologilaben på Ullevål neste ut.
Enhet for laboratorieinformatikk jobber med DIPS, LIMS, medisinsk-teknisk utstyr og mellomvareløsninger ved store byggeprosjekter, men de har også det de kaller «mindre» prosjekter. Blant annet ønsker de å kutte papirbruken i primærhelsetjenesten.
- Der brukes det fremdeles mye papirrekvisisjoner, og arbeidsflyten kan gjøres enklere, sier Nylænder.
Et stort felles prøvemottak for hele OUS i det nye Livsvitenskapsbygget er også under planlegging.
Jobber tett på laben
Noen av de ansatte ikt-rådgiverne har fast plass, mens andre rullerer mellom sykehusene. Fra kontorstolen kan ikt-bioingeniørene løse de fleste problemer, men det er viktig at de sitter nært laben hvor instrumentene, automasjonen og de andre bioingeniørkollegene befinner seg.
- Tanken er at ikt-bioingeniørene skal kjenne godt til labens behov og føle på at det er kollegene de løser problemer for, forteller Anita Høgetveit.
Hun er fagleder for ikt ved MBK, og skal på sikt overta personalansvaret for de 15 i laboratorieinformatikkgruppa.
At ikt-gjengen er inkludert som en del av laben, liker nyansatte Haugland godt.
- Det skaper en god følelse av tilhørighet. Nærhet til laben gir lav terskel for å stikke innom med spørsmål. Det blir bedre samarbeid og et godt arbeidsmiljø, sier hun.
Høgetveit forteller at det er en spesielt stor fordel å ha ikt-bioingeniører med forvaltningsansvar for LIMS tett på laboratoriene, for det er der de trengs oftest. Sammen med alle integrerte systemer styrer LIMS det meste på laben; alt fra prøveflyt, analysering og automasjon, til algoritmer, svarrapportering og statistikk.
Verdien av labnære ikt-bioingeniører
Eva Cecilie Hjelljord er enhetsleder for biokjemi og automasjon på Rikshospitalet, og svært avhengig av rask hjelp dersom problemer oppstår. Fordelene er mange ved å ha bioingeniører som kan ikt rett i nærheten.
- Ikt-bioingeniørene kjenner til rutinene, prøverepertoaret og arbeidsflyten vår, og kan gjøre lokale tilpasninger for oss. Labens problemstilling kan de «oversette» til ikt-språk, og ikt-uttrykk til labspråk, forteller Hjelljord.
Seksjonsleder Stabell bekrefter nytten av å ha ikt-ansatte med bioingeniørbakgrunn:
- Det er lettere å lære bioingeniører ikt, enn å lære en ikt-konsulent om laboratoriedrift. Og det er enda lettere å lære en bioingeniør ikt innen eget fagområde, for eksempel innen medisinsk biokjemi, sier hun.
Rekrutterer bioingeniører
Enhet for laboratorieinformatikk søker primært etter bioingeniører når de lyser ut nye stillinger, og de må gjerne ha ikt-kompetanse og prosjektledelse i tillegg.
- Vi vil ha bioingeniører med et systematisk hode, som forstår «ikt light», for vi driver ikke med tung programmering, forteller Høgetveit.
Det er viktig å være engasjert og god på kommunikasjon, presentasjon og problemløsning. Samtidig trenger de folk til å dykke inn i algoritmer og meldingsinnhold, og gjøre repeterende konfigurasjonsarbeid og testing, noe de systematiske bioingeniørene egner seg godt til.
Opplæring og nyansettelser
Opplæring av nyansatte ved laboratorieinformatikk tar lang tid. Høgetveit forteller at for noen kan det oppleves som en stor overgang å gå fra rutinearbeid til en arbeidshverdag hvor mye ikke kan prosedyrefestes. De har hatt litt frafall av ansatte de siste årene.
- Noen få har brukt jobben som springbrett til andre jobber utenfor sykehuset, noen stiller høye krav til lønn og kursing, og for andre har jobben blitt for travel, sier Høgetveit.
Likevel ser hun positivt på framtida.
- Vi er heldige som har en trofast gjeng som har jobbet hos oss i mange år nå. Vi har en hel skog av ikt-prosjekter, og i februar starter to nye ikt-bioingeniører som vi håper vil trives hos oss, sier hun.
Selvlærte og masterutdannede
- Mange bioingeniører hos oss er selvlærte i ikt og skikkelig gode. Men vi ser at med økende kompleksitet i systemene, er det en fordel med mastergrad innen ikt, sier Høgetveit.
De fleste som ansettes ved avdelingen nå er bioingeniører med master i helseinformatikk, som kan tas ved flere utdanningsinstitusjoner i landet. For Haugland falt valget på utdanningen ved NTNU, fordi denne mastergraden har mer tekniske fag, som databaser, programmering og kliniske systemer.
– Den er samlingsbasert og jeg kunne studere deltid, noe som passet godt ettersom jeg jobbet samtidig, forteller hun.
Haugland jobbet som fagbioingeniør og spesialbioingeniør ved Akershus universitetssykehus samtidig som hun studerte.
Kompleks ikt i framtida
Høgetveit og seksjonsleder Stabell synes bioingeniørene burde hatt litt mer ikt i grunnutdannelsen.
- Men for bioingeniører som vil jobbe med lab-ikt er en mastergrad innen dette både nødvendig og nyttig, da faget er omfattende og komplekst, sier Stabell.
Hun tror at ikt blir en enda viktigere del av hverdagen til bioingeniører i framtida.
Nyansatte Hauglands oppgaver er allerede veldig varierte, til tross for den korte fartstida i jobben.
- Jeg er glad jeg jobbet i ti år som bioingeniør før jeg tok ikt-fag, for bioingeniørkompetansen jeg opparbeidet meg viser seg å være svært nyttig i denne jobben, sier hun.
