Nå skal det lages retningslinjer for bruk av immunglobuliner

Fra 2019 til 2024 økte norske sykehus forbruk av plasmaderiverte legemidler med 50 prosent, viser tall som Bioingeniøren har fått fra Sykehusinnkjøp. Forbruket består i all hovedsak av humant immunglobulin. Blodplasma er global mangelvare, og Norge er avhengig av import fra USA for å dekke eget behov.

Bioingeniøren har i en serie artikler rettet søkelys mot Norges høye forbruk av plasmaderiverte legemidler, og mangel på prioriteringer og planer for å øke egen produksjon av blodplasma.

Nå har en nasjonal arbeidsgruppe fått i oppdrag å lage retningslinjer for bruk av immunglobuliner i behandling av sekundær immunsvikt.

Plasmaderiverte legemidler: Kraftig økning

Ambisjonen er å sikre likere praksis på tvers av helseforetak og bidra til å redusere forbruket av legemidlene. Oppdraget er gitt av det interregionale fagdirektørmøtet, og arbeidsgruppen ledes av Helse Midt-Norge.

Økt forbruk

Sekundær immunsvikt kan oppstå på grunn av annen sykdom, som kreft, eller medisinbruk. Immunglobuliner brukes i økende grad i behandling av kreftpasienter, og det er noe av det som driver opp forbruket.

Overlege Trude Basso er fagdirektør i Helse Midt-Norge. Hun sier leger generelt er gode på å starte opp, men mindre gode på å trappe ned og avslutte behandling.

– Vi ønsker å få på plass felles retningslinjer som også sier noe om hvordan vi skal evaluere og avslutte bruk av immunglobuliner. Det vil kunne bidra til å redusere forbruket, påpeker fagdirektøren.

Usikker effekt, stor variasjon

Allerede i 2021 publiserte Folkehelseinstituttet (FHI) en rapport som konkluderte med at:

• Immunglobulin brukes som behandling mot mange tilstander hvor forskning på effekt er svært begrenset.
• Enkelte fylker (Nordland) brukte tre ganger så mye immunglobulin som andre (Trøndelag). Forskjellen kan ikke forklares med ulikheter mellom pasienter og deres sykdommer.
• Nesten 90 prosent av all bruk av immunglobulin i 2020 var knyttet til hemato¬logiske og nevrologiske tilstander, samt primær og sekundær immunsvikt.

I kjølvannet av rapporten kom en interregional arbeidsgruppe på plass. De har kartlagt hva som fins av lokale og regionale prosedyrer og veiledere i bruk av immunglobuliner.

Norge må tappe minst fire ganger mer plasma for å bli selvforsynt

– Det er tidligere pekt på stor og uønsket variasjon i praksis. Derfor skal vi nå jobbe videre med felles retningslinjer, oppsummerer seniorrådgiver Ingvild Klevan i Helse Midt-Norge. Hun er i sekretariatet for arbeidsgruppen.

Se til Danmark

Bioingeniøren har tidligere skrevet om at Danmark ligger langt foran Norge i produksjon av blodplasma. Også i det videre arbeidet med retningslinjer kan vi ha mye ha mye å lære av våre danske naboer.

Medicinrådet i Danmark har allerede laget en evidensgjennomgang og veileder for bruk av immunglobulin i behandling av sekundær immunsvikt. Veilederen kom i juni 2024. Medicinrådet i Danmark har tilsvarende rolle som Bestillerforum i Norge. Rådet vurderer bruk av legemidler og utarbeider veiledere og anbefalinger for behandling.

Den danske behandlingsveilederen for immunglobulin stiller tydelige krav til «monitorering av effekt» og «kriterier for seponering». Evaluering, nedtrapping og avslutning av behandling er altså en viktig del av veilederen.

Medicinrådet legger vekt på nettopp forsyningssikkerhet på plasmaområdet, og forventer at veilederen blir fulgt.

Går hyppig plasmatapping ut over blodgivernes helse?

Verden trenger mer blodplasma. Forskere ved Sykehuset Innlandet undersøker hva som skjer med givernes helse hvis de donerer plasma ukentlig.