Av Heidi Strand
I forslaget til revidert nasjonalbudsjett åpner Helse- og omsorgsdepartementet for at helseforetak tilbyr NIPT utenfor medisinsk indikasjon, og krever markedspris fra gravide som benytter seg av denne muligheten.
Regjeringens sendte forslaget om dette ut på høring i vinter. Forslaget fikk sterk kritikk av blant andre Kreftforeningen og Bioteknologirådet for manglende utredning. Til tross for sterke advarsler om at dette er starten på et todelt helsevesen, velger regjeringen nå å gjennomføre endringen. Den forventes å tre i kraft fra 1. juli.
Flere falske positive svar
I dag kan alle ta trisomitesten hos private helseaktører mot egenbetaling på litt under 10 000 kroner. Men i det offentlige helsevesenet kan kun gravide over 35 år, samt gravide under 35 år med medisinske indikasjoner, få utført testen. Årsaken til begrensningen er at forekomsten av trisomi hos unge er lavere. Det kan derfor stilles spørsmål ved hvilken nytteverdi det ligger i å teste denne gruppen. Flere høringssvar peker på dette, deriblant det fra Bioteknologirådet.
«…om flere yngre velger å teste seg, vil antallet falske positive svar øke. Dette vil medføre flere invasive undersøkinger, og unødig bekymring og uro for flere gravide.»
Det kan stilles spørsmålstegn ved hvilken nytte det er å teste en gruppe med lav prevalens.
Et annet spørsmål er om det å tilby testingen i offentlig sykehus kan, som Bioteknologirådet skriver, misforståes som en anbefaling om å teste? Det kan føre til at flere tester seg, og reduserer ikke overflødige undersøkelser og behandlinger. Tvert imot vil antallet prøvetakinger og analyser på laboratoriet øke, og oppfølgingsundersøkelser i form av morkakeprøver og fostervannsprøver vil også belaste et allerede presset helsevesen.
Bekymringsmelding fra Kreftforeningen
Kreftforeningen etterlyser bedre konsekvenstenkning, og har formulert høringssvaret sitt som en bekymringsmelding.
«Kreftforeningen vil på det sterkeste anbefale at man gjør en grundig utredning, og har en tett dialog med alle relevante interessenter før man gjør endringer som kan rokke ved prinsippene for hvordan vi finansierer helsetjenester i Norge.»
Foreningen ser for seg at veien er kort til å kunne innføre tilsvarende ordninger for kreftpasienter.
Legeforeningen er enig, og skriver at dette er en prinsipiell endring som kan føre til store konsekvenser for flere pasientgrupper. For eksempel vil man kunne se for seg at pasienter kan kjøpe seg behandling i offentlige sykehus med legemidler som er avvist av Beslutningsforum grunnet pris. Da er veien kort til et større klasseskille i helsevesenet.
