Av Heidi Strand
Det viser en fersk rundspørring fra NITO BFIs rådgivende utvalg for preanalyse og PNA. 36 ledere av laboratorier der det tas blodprøver har besvart undersøkelsen, og hensikten har vært å tallfeste og få bedre oversikt over trender innen blodprøvetaking.
Store poliklinikker
Selv om mange laboratorier i dag får hjelp av andre, som helsesekretærer og sykepleiere, tar bioingeniørene fremdeles flest prøver selv. Leder for NITO BFIs rådgivende utvalg for preanalyse og PNA, Mia Helen Hansen Hjelle, er ikke overrasket.
- Det er som forventet. Poliklinikkene er store og har mye aktivitet, og det er fremdeles flest bioingeniører som jobber ved disse, forteller hun.
I tillegg er det mange sykehus som ennå ikke har noen form for desentralisert prøvetaking. Der prøvetakingen er organisert slik at noen avdelinger tar blodprøvene selv, er det likevel mest stikkeaktivitet hos bioingeniørene tilhørende laben. Hjelle tror dette gjøres for å ha større fleksibilitet.
Vurderer å la andre ta over
Av de sykehusene som ikke alt har en variant av desentralisert prøvetaking, vurderer en tredjedel å innføre det. Grunnene er flere og sammensatte.
Krav knyttet til standardisering og akkreditering gjør at bioingeniører jobber annerledes enn tidligere. De fleste laboratorier har i dag økende aktivitet, og kombinert med bioingeniørmangel blir flere etter hvert tvunget til å gjøre noe.
- Det innebærer blant annet å vurdere hvilke oppgaver som kan settes bort til andre yrkesgrupper, sier Liv Kjersti Paulsen.
Hun er seniorrådgiver i BFI, og er sekretær i det rådgivende utvalget for preanalyse og PNA.
Hvilke endringer vil laboratoriene gjøre?
I undersøkelsen svarer enkelte ledere at de ønsker at kun bioingeniører skal ta blodprøver, mens andre vil lære opp andre helseprofesjoner. Det finnes også laboratorier der de lærer opp og bruker ikke-autoriserte yrkesgrupper, som medisinske sekretærer og portører med fagbrev.
Flere labledere svarte at de kunne tenke seg å la helsesekretærer og sykepleiere på akuttmottak, intensiv og sengeposter ta prøver selv, etter organisert opplæring fra bioingeniører. Blant de som ikke vil sette bort prøvetakingen, ønsker de å få i stand en ordning der bioingeniører fra mikrobiologi og patologi er med og tar blodprøver.
Oppfordrer til å ta kontakt
I undersøkelsens fritekstfelt etterlyser flere ledere at de som har satt bort deler av prøvetakingen deler av sin erfaring. Paulsen i BFI henviser til NITO BFI preanalyse og PNA sitt nyhetsbrev, som sendes ut flere ganger i året. Her oppfordres medlemmene av nettverket til å ta kontakt.
- Vi får ofte spørsmål om nettopp dette, og kan sette medlemmene i kontakt med bioingeniører på laboratorier vi vet har erfaringer med å lære opp andre yrkesgrupper i blodprøvetaking, forteller Paulsen.
- Så ta kontakt, vi kan hjelpe, oppfordrer hun.
Helsesekretærer + bioingeniører
Mange ledere har svart at de ønsker å ansette flere helsesekretærer, eller la helsesekretærer ta over blodprøvetaking på sengeposter og akuttmottak.
- Kommer helsesekretærene til å få en enda større rolle i blodprøvetaking på sykehus framover?
- Ja, fordi de har blodprøvetaking i utdanninga si. Mange bioingeniører opplever at helsesekretærer er den yrkesgruppen som er enklest å lære opp i preanalyse, og preanalyse – det er alfa og omega, sier Hjelle.
Laboratorier som er tidlig i forløpet med å sette bort deler av blodprøvetakingen synes kombinasjonen helsesekretærer og bioingeniører er god. Helsesekretærene tar unna mye av prøvetakinga, slik at bioingeniørene frigjøres til annet labarbeid.
Manglende kunnskap om lovverket
30 prosent av de spurte svarer at de ikke kjenner til at det er lovmessige krav til hvem som kan utføre blodprøvetaking. Utvalget for preanalyse og PNA synes det er bekymringsfullt, men ikke så veldig overraskende.
- I pressede bemanningssituasjoner ser vi at bioingeniørfaglige kjerneoppgaver settes bort til andre grupper uten at dette er tilstrekkelig risikovurdert. Dette bryter med helserettens viktigste prinsipp, som er faglig forsvarlighet, forteller Paulsen.
Utvalget er opptatt av at overføring av oppgaver, som blodprøvetaking, må gjøres forsvarlig, og at det må tas hensyn til oppgavens kompleksitet, kvalifikasjonene til den som skal overta oppgaven og graden av opplæring som bør gis.
- Og ikke minst bør det vurderes hvor stor risiko det er for pasienten at oppgaven utføres av andre. Jo større risiko, desto større krav til forsvarlig utøvelse, forklarer Paulsen.
For å opplyse om kravene, som mange ikke kjenner til, har utvalget gitt det god plass i sin fornyede brosjyre, «Faglig forsvarlig blodprøvetaking». I tillegg tas det opp på ledersamlinger og i opplæringen av tillitsvalgte. I september planlegger de et kurs i Bergen om blodprøvetaking og preanalyse, der Paulsen holder foredraget «Hvem kan ta blodprøver?».
