Fire varianter i norsk skogflått
Flåttbårne mikroorganismer omfatter en rekke bakterier, virus og protozoer. Noen av dem er patogener som kan gjøre mennesker og dyr alvorlig syke. Borrelia burgdorferi sensu lato og Anaplasma phagocytophilum er de vanligste flåttbårne patogenene på Nord-Vestlandet. Borrelia burgdorferi sensu lato er en samlebetegnelse for flere Borrelia-varianter som forårsaker borreliose. Fire av disse variantene, Borrelia burgdorferi sensu stricto, Borrelia afzelii, Borrelia garinii og Borrelia valaisiana, er påvist i norsk skogflått.
Flere analysemetoder
Flåttprøver ble analysert med flere ulike analysemetoder for å skaffe mer kunnskap om flåttbårne mikroorganismer. En av metodene er denaturerende gradient gel elektroforese (DGGE) som gjør det mulig å identifisere en kompleks samling av mikroorganismer i en prøve, og hvor de mest tallrike er lettest å identifisere. Både B. burgdorferi s. l. og A. phagocytophilum ble identifisert ved DGGE-analyse av flått, noe som indikerer at disse to bakteriene er blant de mest tallrike bakteriene i flått.
Det ble også utviklet en real time PCR- analysemetode for å studere forekomst av B. burgdorferi s., B. afzelii, B. garinii og B. valaisiana i 1808 skogflått. I 2010 var samlet forekomst 14,8 prosent, i 2011 var den 18,7 prosent og i 2012 sank den til 14,3 prosent. B. afzelii ble identifisert som den hyppigst forekommende varianten.
Stort mangfold
Multilocus sekvensanalyse (MLSA) ble benyttet til genetisk karakterisering av Borrelia- stammer. MLSA er et analyseverktøy som gir genetiske profiler som er sammenlignbare med resultater fra hele verden via en online database (borrelia.mlst.net). MLSA påviste stort mangfold hos både B. afzelii- og B. garinii-stammer. B. afzelii har gnagere som vertsdyr og ulike stammer av B. afzelii har tidligere blitt beskrevet som geografisk avgrenset. Dette er knyttet til at gnagere har et begrenset vandringsmønster. B. garinii har fugler som vertsdyr, og trekkfugl har i større grad spredt B. garinii mellom geografiske områder. Det store mangfoldet blant B. garinii-stammer i denne studien kan tyde på at kystområder med et høyt antall trekkfugler har innvirkning på spredningsmønsteret og utviklingen av B. garinii.
