Utformingen av en artikkel

Tittelside

Tittelsiden skal inneholde følgende elementer i følgende rekkefølge

• Tittel
• Forfatternes navn i riktig forfatterrekkefølge
• Kontaktforfatterens navn, telefonnummer og e-postadresse
• Informasjon om hver forfatter som inneholder akademisk tittel, stilling, arbeidssted (som skal krediteres) og annen erfaring som er relevant for det aktuelle manuskriptet.
• Antall tegn (inkludert mellomrom)
• Antall figurer og tabeller

Tittel

En tittel skal være gjennomtenkt og dekkende for det artikkelen dreier seg om. Den skal også vekke interesse blant mulige lesere, og den skal sammen med nøkkelord gjøre artikkelen søkbar. Tittelen bør være kort og presis uten bruk av unødvendige forkortelser med mindre de er etablerte som PCR, DNA eller IgG. Omfanget bør være mellom 40 og 90 tegn, inkludert mellomrom. Kom gjerne med flere forslag til titler. Fagredaktøren vil ofte jobbe videre med tittel i samråd med forfatteren.

Hovedbudskap

Artikkelens hovedfunn oppsummeres i to-fire kulepunkter. Hvert punkt skal bestå av én kort setning og skal gi leseren anledning til raskt å gjøre seg kjent med studiens hovedfunn. Punktene skal formuleres i preteritum. Unngå å bruke identiske setninger i hovedbudskap og sammendrag. Det er kun de vitenskapelige sjangrene som har med hovedbudskap.

Sammendrag

Det er kun de vitenskapelige sjangrene som har sammendrag.

Et sammendrag er en konsentrert versjon av manuskriptet som deles inn i: Introduksjon, Materiale og metode, Resultater og Konklusjon. Sammendraget skal være kortfattet og inneholde kun det viktigste under de ulike delene. Sammendraget skal ikke inneholde diskusjon, men avsluttes med hovedkonklusjonen på studien. Det kan være strukturert med deloverskrifter eller ustrukturert som en sammenhengende tekst, avhengig av hvilken sjanger du skal skrive.

Ingress

Ingress brukes i ikke-vitenskapelige sjangre. Den skal oppsummere kjernen i artikkelen og vekke leserens interesse. Ingressen skal være kort, vanligvis to til tre setninger (maks 250 tegn). Den kan for eksempel utdype tittelen eller inneholde et sitat. Skriv ingressen med uthevet skrift i begynnelsen av artikkelen.

Nøkkelord

Nøkkelord er ord eller fraser som representerer de viktigste temaene i artikkelen og hjelper lesere og søkemotorer til å identifisere innholdet i artikkelen. Det skal gis tre – fem nøkkelord. Nøkkelordene bør være noen andre ord enn ordene i tittel og sammendrag. Det er kun de vitenskapelige sjangrene som har med nøkkelord.

Forfatternes bidrag

Hver forfatters bidrag skal spesifiseres i dette avsnittet. Bruk initialer for å referere til de ulike forfatterne, for eksempel: FC analyserte og tolket pasientdata og var hovedansvarlig for utforming av manuskriptet. RH har bidratt med design av studien og diskusjon av resultatene. JPH har utført statistiske analyser og bidratt til utforming av manuskriptet. Alle forfatterne har lest og godkjent det endelige manuskriptet.

Takk til

Personer som har bidratt til arbeidet, men som ikke oppfyller kravene til forfatterskap, kan takkes i dette avsnittet. Det bør presiseres hva bidraget har bestått av. Slik takk forutsetter at de aktuelle personene har samtykket. Eventuelle finansieringskilder til prosjektet inkluderes også her.

Interessekonflikter

En redegjørelse for mulige interessekonflikter oppgis, eventuelt en presisering om at det ikke er oppgitt interessekonflikter. Det kan for eksempel skrives slik: ”NN har tidligere jobbet i Firma AS” eller ”Ingen interessekonflikter er oppgitt”.

Tabeller og figurer

En visuell fremstilling av resultatene bryter opp en tekst og gjør den mer lesbar og spennende. Illustrasjoner kan være i form av tabeller eller figurer. Det kan også være aktuelt å presentere noe tekst i en egen ramme som en faktaboks eller som en video.

Generelle råd

• Tenk over hva du ønsker å vise.
• For talldata vil valg av tabell eller figur avhenge av hva du ønsker å fremheve. Tabeller er mer presise enn figurer, mens grafer er mer visuelle og kan framheve trender.
• Ta vekk overflødig informasjon – gjør det så enkelt som mulig.
• Skriften må være lesbar på trykk (minimum 12 punkt). 
• Forkortelser må forklares i figurtekst eller som fotnote i tabeller.
• Ta med referanser hvis det er aktuelt.

Tabeller

Lag tabellen så enkel som mulig da utformingen vil bli endret i redigeringsprosessen.

Tabeller skal nummereres i rekkefølgen de omtales i hovedteksten.

Store tabeller som ikke egner seg på trykk kan publiseres som tilleggsmateriale i den elektroniske versjonen av artikkelen.

Noen tips til utforming av tabeller:

• Vurder rekkefølgen dataene kommer i. Ofte vil det være hensiktsmessig å ordne tallene etter størrelse.
• En tabell bør inneholde en rad eller kolonne som oppsummerer innholdet, for eksempel et gjennomsnitt med standardavvik eller totalt antall.
• Tall som skal sammenlignes bør stå nærme hverandre.
• Vurder hvilket presisjonsnivå (antall desimaler) datamaterialet gir grunnlag for. Bruk samme nivå for samme data.
• Forkortelser må forklares i fotnote under tabellen.
• Felles enheter eller forklaring til tallene kan også inkluderes i kolonne- eller radoverskriften i parentes.
• Ta med referanse(r) når det er aktuelt.

Tabellteksten er viktig for at en tabell skal være selvforklarende. Teksten skal forklare hva som vises i tabellen, samt hvilken enhet som er brukt og antall observasjoner tabellen er basert på (hva og hvem er studert, hvor og når skjedde det, hvor mange). Tabelltekster plasseres bakerst i manuskriptfilen.

Tabeller, inkludert fotnoter, skal sendes inn som egne word- eller excelfiler i ScholarOne.

Figurer

Figurer omfatter for eksempel grafer, diagrammer, flytskjema, tidslinjer eller bilder, og skal nummereres i rekkefølgen de omtales i hovedteksten. Unntak er illustrasjonsfoto som ikke trenger å henvises til i teksten.

Figurene skal være selvforklarende – og figurteksten kan gjerne starte med en kort overordnet setning som viser hva figuren viser, før den beskriver hva en ser mer i detalj. Alle forkortelser må forklares i figurteksten. Figurtekster plasseres bakerst i manuskriptfilen.

Digitale bilder må være i bildeformat (jpeg eller png). Oppløsning: Minimum 1650 pixler bredt. Kontakt redaksjonen v/ansvarlig redaktør Svein A. Liljebakk hvis du vil ha hjelp til å vurdere kvaliteten på bilder. Navnet på fotografen må oppgis i figurteksten.

Noen tips til utforming av figurer:

• Unngå elementer eller effekter som reduserer lesbarheten
• Unngå bruk av 3D-effekter (jo enklere jo bedre)
• Linjediagram brukes hovedsakelig for å vise trender over tid
• Aksene i en graf bør starte på null, hvis ikke det er hensiktsmessig må eventuelle brudd på aksen markeres tydelig
• Husk benevning på aksene
• Hvis du setter inn figurer/bilder laget med en skjermutklippsfunksjon fra andre brukergrensesnitt kan det være lurt å bruke Microsoft Utklippsverktøy. Dette gir bedre oppløsning enn skjermutklippfunksjonen i Word eller PowerPoint.

Figurer skal sendes inn som egne filer i ScholarOne. Grafer eller diagrammer må sendes inn i et filfomat som er redigerbart.

Dersom du har laget grafer eller diagrammer basert på tallmateriale, kan det hende at vi ber deg om å sende inn originalfilen fra programmet du benyttet (for eksempel Excel eller GraphPad), slik at fagfeller/fagredaksjon har tilgang til datagrunnlaget og enkelt kan kontrollere eventuelle utregninger.

Bioingeniøren oppfordrer forfatterne til å lage sine egne illustrasjoner. Dersom du ikke har laget illustrasjonen selv, må du sjekke lisens og kopirettigheter, og eventuelt innhente tillatelse fra rettighetshaver (for eksempel forlaget, tidsskriftet eller forfatter). Illustrasjonen må har korrekt kreditering i forklarende tekst. Dette gjelder også egne illustrasjoner laget med lisensierte programvarer.

Bioingeniøren tar etter avtale imot utkast/skisser til illustrasjoner som kan videreutvikles og utformes i samarbeid med vår egen designer.

Tekstrammer (faktaboks)

En tekstramme/faktaboks kan i noen tilfeller være nyttig for å gi utfyllende bakgrunnsinformasjon til leseren om noe som ikke nødvendigvis faller naturlig å forklare i selve manuskriptet. Slike tekstrammer skal ikke nummereres, men henvises til i teksten i parentes.

Videoer

Bruk av videoer kan være aktuelt for eksempel for å fremstille en teknikk, en utførelse eller et resultat. Filene må være laget i Youtube, og i papirutgaven vil de bli henvist til i form av en QR-kode.

Forfatterbilder

Portrettbilder av alle forfatterne skal sendes inn som egne filer i Scholar One. Portrettbilder bør tas mot en nøytral bakgrunn. Unngå motlys og skygger som gjør det vanskelig å se ansiktet. Unngå bruk av kraftig blits.

Referanser

Referanselisten utarbeides etter Vancouver-modellen. I teksten oppgis referansens nummer i parentes. Referansene nummereres fortløpende i den rekkefølgen de forekommer i teksten. Se her for mer informasjon: Vancouver-eksempler

Benytt gjerne et referanseverktøy ved utarbeiding av referanselisten, for eksempel EndNote (med Vancouver som Output style).

a) Tidsskriftsartikler:

Angi alle forfattere inntil seks, ved syv eller flere, angi de seks første og deretter et al. Benytt offisielle forkortelser for tidsskrifttittel.

• Beisvåg V, Sandvik A. Genomikk: Fra teknologisk utvikling – via forskning – til klinikk. Bioingeniøren. 2013;3:20-3.
• Prestvik WS, Hjertø AL, Steigedal TS, Thommesen L. RNA and protein clean-up from the same specimen. Comparison between the Qiagen and Ambion protocols. Scand J Clin Lab Invest. 2007;27:885-91.
• Timms JF, Cramer R. Difference gel electophoresis. Proteomics. 2008;8(23-24):4886-97.

Dersom artikkelen ikke er trykket ennå, men er tilgjengelig på nett, erstattes volum og sidetall med Epub og datoen den ble gjort tilgjengelig.

• Brooks S, Squires JE. Hemolytic disease of the fetus and newborn caused by anti-Lan. Transfusion. 2013; Epub 4.11.2013.

b) Bok:

• Nylenna M. Publisere & presentere. Medisinsk fagformidling i teori og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk; 2008.

c) Kapittel i bok:

• Drees JC, Petrie MS, Wu AHB. Analytic techniques. I: Bishop ML, Fody EP, Schoeff LE, red. Clinical chemistry: principles, techniques and correlation. 8. utgave. Philadelfia: Wolters Kluwer; 2018. s. 101-21.

d) Doktorgradsavhandlinger og bachelor-/mastergradsoppgaver

• Næss M. Intergenerational transmission of overweight and obesity in HUNT families. The Nord-Trøndelag Health Study. Doktorgradsavhandling. Trondheim: NTNU; 2019.

e) Internettsider:

Refererer man til en artikkel på internett, må datoen for avlesing av dokumentet angis, i tillegg til forfatter (hvis oppgitt), tittel, og nettadresse.

• FN-sambandet. Bærekraftig utvikling: https://fn.no/tema/baerekraftig-utvikling-fattigdom-og-befolkning/baerekraftig-utvikling (13.03.24).
• Westgard QC. Desirable specifications for total error, imprecision, and bias, derived from intra- and interindividual biologic variation: https://www.westgard.com/biodatabase1.htm (27.8.2018).
• Regjeringen. Avfall: https://www.regjeringen.no/nn/tema/klima-og-miljo/forurensning/innsiktsartiklar-forureining/avfall/id2076495 (14.03.24).


f) Offentlig informasjon, lover, rapporter:

• Meld. St. 9 (2012–2013). Én innbygger – én journal. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2013.
• Lov om behandlingsbiobanker (behandlingsbiobankloven). LOV-2003-02-21-12: https://lovdata.no/lov/2003-02-21-12 (11.12.2024).
• NOU 2005: 1. God forskning – bedre helse. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning; 2005.
• NITO Bioingeniørfaglig Institutt. Fremtidstrender i bioingeniørfaget. Oslo: NITO Bioingeniørfaglig institutt; 2014.

Følgebrev

Et følgebrev er et kort brev til redaktøren som skal sendes som egen Word-fil eller legges direkte inn i ScholarOne og bør inneholde:

• Kort om hva artikkelen dreier seg om og hvorfor den er aktuell.
• Erklæring om at den ikke er publisert tidligere og at den ikke er til vurdering til andre tidsskrifter
• Erklæring om at alle medforfattere har lest og godkjent manuskriptet.
• Eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering og publisering.

Tilbake til hovedsiden