Som liten lærte jeg tidlig av mine foreldre at det var viktig å gjennomføre prosjekter man hadde startet med.
Det rådet skulle jeg ønske at også Helsedirektoratet hadde fulgt. Hvorfor? I 2014 tok direktoratet initiativ til å danne en arbeidsgruppe for å revidere Veileder for transfusjonstjenesten i Norge (daværende utgave). Dette har vært sårt etterlengtet av fagmiljøet; endelig så flere lys i tunnelen!
Mandatet for arbeidsgruppen var å gjennomgå dagens utgave, og i tillegg vurdere behov for endringer angående oppbygning, innhold, språkutforming og tidligere innsendte innspill fra fagmiljøet. Arbeidsgruppen hadde et stort fokus på at bestemmelsene i veilederen i størst mulig grad skulle være kunnskapsbaserte (basert på studier), de skulle også sammenligne med praksisen i våre naboland og i USA.
Derfor nådde min frustrasjon nye høyder i januar 2017, da denne arbeidsgruppen ble avviklet med et pennestrøk av Helsedirektoratet etter nesten to års arbeid!
Årsak: Nedbemanning og omprioritering.
Blodforskriften
Helsedirektoratet har det overordnede ansvaret for å forvalte Blodforskriften, som er en forskrift om tapping, testing, prosessering, oppbevaring, distribusjon og utlevering av humant blod og blodkomponenter i Norge.
“Formålet med forskriften er å sikre et høyt beskyttelsesnivå for blodmottaker og blodgiver, herunder å hindre overføring av smitte og trygge sikkerheten og kvaliteten på humant blod og blodkomponenter uansett anvendelsesformål”.
Blodforskriften er ikke utfyllende på alle områder, og det var behov for en veileder til forskriften. Den heter Veileder for transfusjonstjenesten i Norge og ble utgitt første gang i 1996. Siden den gang har den blitt revidert flere ganger.
I nåværende form er veilederen til tider mer villedende enn veiledende
Kunnskapsbasert veileder ønskes
Flere av oss som jobber i blodbank har opp gjennom årene klødd oss i hodet og bladd febrilsk i dette heftet for å finne svar. For eksempel: Hvor lenge må en blodgiver vente etter hjemkomst fra utlandet? Europakartet har forandret seg en del de siste årene, og nye stater som Kosovo finnes ikke i veilederen! Det er også svært vanskelig å forklare en blodgiver hvorfor vedkommende må testes for malaria ved hver blodgiving i tre år etter siste besøk i et malariaområde, fordi vedkommende hadde et opphold i et område med malaria før fylte fem år.
Det er viktig å kunne gi blodgivere kunnskapsbaserte forklaringer både når de blir avvist fra å bli blodgiver eller de avvises i en tidsbestemt periode (karantene). Blodbankene trenger en kunnskapsbasert veileder som kan revideres enkelt og raskt i takt med utviklingen og ny viten. I nåværende form er veilederen ikke et optimalt arbeidsverktøy og er til tider mer villedende enn veiledende!
Helsedirektoratet har i de senere år gått over til elektroniske retningslinjer i stedet for veiledere. Dette synes fagstyret er en god utvikling, veilederen må gjerne revideres og bli omgjort til en elektronisk retningslinje.
Politisk høring
Under den politiske høringen som NITO BFI deltok på i mars i år - Representantforslag om ny organisering av norske blodbanker («Norges blodbank») og mulighet for bruk av bank-id i blodbank for blodgivere - fikk vi nok en mulighet til å ytre frustrasjon over nedleggelsen av arbeidsgruppen. Politikerne er generelt opptatt av blodgiversituasjonen i Norge. Det er viktig å formidle at veilederen trenger sårt en revidering, slik at flere kan bli blodgivere og at unødvendige karantenetider for blodgivere reduseres. Det gir enda bedre beredskap!
Nytt håp
Etter sterke oppfordringer fra transfusjonsrådet tok Helsedirektoratet, for kort tid siden, initiativ til at dette viktige arbeidet skulle gjenopptas. Men da dessverre kun med mål om å korrigere de største manglene og feilene - og helst innen året er omme! Det er svært positivt at Helsedirektoratet prøver å få dette gjennomført, men uheldig at det blir så stykkevis.
