Av NILS JARLE OMA, medlem av BFIs fagstyre
Koronapandemien har naturlig nok fått mye oppmerksomhet fra oss i fagstyret de siste månedene, og arbeidet med å fastsette satsingsområdene ble kraftig forsinket. Det første satsingsområdet har ligget og ulmet lenge, og er noe flere av oss i fagstyret gikk til valg på. Det ble imidlertid umulig for BFI å ikke være oppmerksom på det i forbindelse med innsatsen bioingeniørene har lagt ned for samfunnet siden 12. mars - vi vil jobbe med synlighet!
Bioingeniørene må sette dagsorden
Synlighet høres vel og bra ut, men hvor skal vi legge fokus? Når det gjelder synlighet utad har NITO, BFI, fagstyret og våre rådgivende utvalg et spesielt viktig ansvar for å legge til rette for at bioingeniører setter dagsorden også i politikken og media. Vi må jobbe hardt for at vårt virke i helsevesenet blir utviklet, formidlet og tatt hensyn til på den måten vi ønsker. Om vi tenker kun volum utgjør vi bioingeniører den desidert mest produktive delen av helsevesenet, en hjørnestein i så og si all pasientbehandling. Det skulle bare mangle at vi har en tungtveiende stemme i det moderne helsevesenet – men har vi egentlig det? Vi har en stor jobb å gjøre, men jeg har troen på at nettopp arbeidet med synlighet kan ha synergieffekt på flere plan, inkludert lønn.
Vi utøver yrket vårt på en måte som for de fleste ikke synes. Min opplevelse er, slik Ida Folvik Adem skriver i forrige utgave av Bioingeniøren, at vi nokså kategorisk blir glemt, oversett eller tatt for gitt i mange situasjoner.
Fokus på synlighet må ha en akse innad i helseinstitusjonene. Bioingeniørenes innflytelse blir liten når man sammenligner med store yrkesgrupper som sykepleiere og leger. Vårt arbeid er gjerne vanskelig å forstå for andre, og det er akkurat innen de tekniske aspektene ved prøvetaking, prøvebehandling og resultattolkning at våre samarbeidspartnere ofte gjør feil eller misforstår. Bedre tverrfaglig samarbeid og kunnskapsdeling er allerede en utfordring når det handler om å videreutvikle den gode pasientbehandlingen. Kan vi bioingeniører gjennom en mer synlig rolle være forkjempere for dette?
Kompetanse, kvalitet og arbeidsglede
Det andre satsingsområdet er på mange måter et gjennomgangstema for BFI og fagstyret. Vi ønsker å jobbe videre med kompetanse. Behovet for økt kompetanse spiller for mange på at deres fordypningsfelt ikke er utførlig dekket i grunnutdanning eller gjennom opplæring på jobb.
Mer spesifikke videreutdanninger eller en integrert master kan være løsningen for mange. Klarer vi å løfte og bedre anvende kompetansen til den gjengse bioingeniør, vil vi ikke bare øke kvaliteten i tjenestene vi leverer, men også tilrettelegge for en mer variert og givende arbeidshverdag for mange.
Flere spesialister, mastergrader, bioingeniører innen forskning og flere bioingeniører som publiserer har hittil kun hatt positive konsekvenser for profesjonen. Det er rom for forskning og utvikling også på mindre laboratorier! I tillegg vil økt kompetanse sko oss bedre for framtidens behov. Jeg tror vi står foran et paradigmeskifte hvor skillelinjene mellom ulike laboratoriespesialiteter med tiden blir mer utydelige grunnet økt automatisering og informasjonsteknologiens muligheter til å se ting i sammenheng.
Et felles løft
Ser man synlighet og kompetanse under ett, kan dessuten noen av våre tidligere prosjekter få fornyet aktualitet. De to mest opplagte er diagnostisk samarbeidspartner og bioingeniører i primærhelsetjenesten.
Fagstyret jobber nå med å formulere våre to satsingsområder slik at vi lettere kan jobbe med dem. Og jobben kan vi ikke gjøre alene - alle bioingeniører må være sitt ansvar bevisst og ta til orde for synlighet og kompetanse i sin arbeidshverdag!
