Every number is a life!

Etikk

Every number is a life!

Verdenskongressen for bioingeniører i Taipei i 2014 var en flott opplevelse, og besøket på National Taiwan University Hospital var lærerikt. Prøvetakingen på poliklinikken var effektiv og automatisert. 

Publisert

Endret

Som alle andre steder på Taiwan møtte vi en uendelig strøm av mennesker, en god blanding av pasienter, ansatte og pårørende. Flere steder, både i prøvetakingsrommet og i den store analysehallen, hang det postere hvor det stod: ”Every number is a life”.

Til Taiwan for å huske

I etterkant har jeg fått tid til å tenke over hvor viktig og riktig det er å daglig få denne påminnelsen. Det er lett å glemme at hver enkelt prøve vi håndterer representerer et menneske som har tillit til at vi behandler akkurat deres prøvemateriale med respekt og faglighet. Jeg måtte altså til Taiwan for nok en gang å bli minnet om flere av punktene i våre yrkesetiske retningslinjer:

  • Bioingeniøren viser respekt for liv og for menneskets iboende verdighet.
  • Bioingeniøren utøver sitt arbeid faglig forsvarlig og tar ansvar for egne handlinger.
  • Bioingeniøren behandler alt biologisk prøvemateriale med respekt.

Revisjon av bioteknologiloven

Bioteknologiloven trådte i kraft i 1994, og Norge var dermed et av de første landene i verden som fikk en lov om medisinsk bruk av bioteknologi. I lovens formålsparagraf står det at den skal sikre at medisinsk bruk av bioteknologi skal utnyttes til det beste for mennesker i et samfunn der det skal være plass til alle. 
Den teknologiske utviklingen har i de siste årene gitt ulike fagområder store utfordringer. Det har åpnet seg mange muligheter innenfor assistert befruktning, preimplantasjonsdiagnostikk, fosterdiagnostikk, genterapi, genetiske undersøkelser på fødte individer og forskning på stamceller. Det har ført til at loven må evalueresog vi må ta stilling til en rekke nye etiske dilemmaer både som samfunn og som enkeltindivider. For eksempel:

  • Er veldedig surrogati mer riktig (eller galt) enn kommersiell surrogati?
  • Er det riktig eller galt at det blir brukt sæddonor, men ikke eggdonor, ved assistert befruktning?
  • Er det riktig eller galt at foreldrene kan foreta tilvalg og fravalg av egenskaper hos fosteret, basert på genetisk testing av det befruktede egget?
  • Er det riktig eller galt å velge en anonym sæddonor i utlandet fremfor en donor som gir mulighet for barnet å finne frem til sitt biologiske opphav?

Utfordrende diskusjoner i YER

Yrkesetisk råd skal i år diskutere mange av disse vanskelige spørsmålene - og det blir utfordrende.  Viktig blir det da å huske på at ”Every number is a life” også gjelder når bioteknologiloven skal evalueres. Uendelig mange enkeltindivider kan bli skadelidende dersom vi ikke tenker ”varsomt” i disse kompliserte spørsmålene.