Leder
Intet nytt fra sykefraværsfronten?
Norge har høyere sykefravær enn andre land. Kvinner er mer borte fra jobb enn menn. Sykepengemilliardene fosser ut av statskassen.
Publisert
Sist oppdatert
DETTE HØRES UT som en oppsummering av debatten som har pågått de siste månedene. Men det er faktisk gammelt nytt. Beskrivelsen er hentet fra en artikkel som stod på trykk i Bioingeniøren i 2014. Nå skriver vi igjen om det norske «sykefraværsmysteriet» og problembeskrivelsen er den samme som for ti år siden. Sykefraværet er generelt høyt (7,2 %), og ekstra høyt innen helse- og sosialtjenester (10,3 %).
DEN SISTE I REKKEN som vil gjøre noe med sykefraværet er helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Han har bestilt lavere fravær fra helseforetakene, nærmere bestemt reduksjon til førpandemisk nivå. I en helsetjeneste som mangler folk, vil det selvsagt være gull verdt å unngå tapte arbeidsdager.
SAMTIDIG SIES DET mye forskjellig fra forskerhold. Noen mener Norge har mye fravær fordi vi har en liberal ordning med full lønn under sykdom. Andre mener at vi har mye fravær på grunn av høy yrkesdeltakelse. Det vil si at jo flere grupper med helseutfordringer man lykkes i å få med i arbeidslivet, jo høyere fravær må man tåle.
NÅR DET GJELDER helsetjenesten, som ligger ekstra langt oppe på fraværsskalaen, sier en forsker til Bioingeniøren at det høye sykefraværet rett og slett er et «mysterium».
Høye jobbkrav, kombinert med lite selvbestemmelse, øker risikoen for sykefravær
HVORDAN FÅ NED fraværet? Det er jo ikke slik at det er like høyt overalt, og det finnes «oppskrifter» på hvordan arbeidsplasser har fått ned et høyt fravær. I 2014 skrev Bioingeniøren om en seksjon på Drammen sykehus som slet med sykefraværet i årevis. Så gjorde de målrettede tiltak for å fjerne irritasjonsmomenter i arbeidshverdagen, belastende arbeidsstillinger og stress på kvelds- og helgevakter. Resultatet ble en kraftig nedgang i fraværet.
EN LEDER ved Nordlandssykehuset i Bodø forteller om lignende grep, som hun nå tar for å forebygge sykefravær. Det handler blant annet om mer samarbeid mellom ulike enheter, bedre ergonomi og tett dialog med tillitsvalgte og verneombud.
FORSKNING VISER at høye jobbkrav, kombinert med lite selvbestemmelse, øker risikoen for sykefravær. Det samme gjelder for fysisk tungt eller ensformig arbeid. Frihet og variasjon når det gjelder oppgaver, samt medbestemmelse over turnusen, kan altså være helsefremmende. Så kan det selvsagt variere mellom arbeidsplasser hvor stor grad av frihet som er mulig.
DET ER RIMELIG å tro at faglig givende arbeidsoppgaver og tid til å fordype seg innenfor sitt fagfelt også kan påvirke trivsel, motivasjon og i neste omgang sykefravær. Det betyr i så fall at god oppgavedeling i helsetjenesten, rett kompetanse på rett plass og kloke valg for å unngå unødvendig ressursbruk også kan ha betydning for sykefraværet.
