Hva er det du prøver å si?

Av TINE HIORTH SCHØYEN, stipendiat ved Institutt for klinisk medisin, UiT Norges arktiske universitet

SPØRSMÅLET ER kanskje ikke det mest ønskelige i forsøket på å forklare hva man jobber med. Like fullt, enten avsenderen av spørsmålet er familie, venner, pasienter eller kolleger, er dette blant de mest verdifulle tilbakemeldingene man kan få i forsøket på å formidle et budskap.

JEG ER stipendiat ved UiT- Norges arktiske universitet, og bioingeniør. Denne høsten skal jeg ta et kurs som heter «Innovasjon og allmennrettet forskningskommunikasjon», så da jeg ble spurt om å skrive i Ytring tenkte jeg at det kunne være en fin anledning til å teste mine egne ferdigheter innen formidling – i dette tilfellet om formidling.

HVA ER BUDSKAPET? Jeg, som forsker, vil opparbeide spisskompetanse innen mitt forskningsfelt med kunnskap om sykdom, samt metodologisk og analytisk kompetanse. På samme måte som bioingeniører i sykehuslaboratorier blir vi eksperter på det vi jobber med, og i jobbhverdagen vil vi i større eller mindre grad dele fagterminologi i kollegiet. Som en del av Kardiovaskulær forskningsgruppe kan jeg for eksempel si følgende til mine kolleger: Jeg undersøker forskjellen mellom ulike etiologier av hjertesvikt med redusert ejeksjonsfraksjon, i form av en biomarkørstudie basert på gensekvensering med påfølgende bioinformatiske og statistiske analyser. Men, jo mer detaljert og spisset kunnskap, desto færre personer vil naturlig forstå hva det er snakk om.

ALLE OFFENTLIGE stillinger har et samfunnsoppdrag de er ment å oppfylle. For forskere er dette forskning, undervisning og formidling, der det siste kanskje er det vanskeligste og noe mange kvier seg for. Så hvordan kan man alminneliggjøre kompliserte biologiske, medisinske eller analytiske begreper, slik at folk flest kan forstå og fatte interesse for det man gjør?

Det er en kjent sak at både helsepersonell og forskere blir avspist med smuler ut fra hva behovet egentlig er.

Jeg tenker at én ting er at språket og ordbruken selvsagt må være forståelig for allmenheten. Er «genekspresjon» et ord folk umiddelbart vil forstå? De som har kjennskap til «det sentrale dogmet» innen biologi, har hørt om analogien der DNA utgjør en kokebok, RNA en spesifikk oppskrift i boka og protein den ferdige matretten. Men, selv om denne detaljkunnskapen gjøres forståelig, er den egentlig nødvendig?

EN FAKTOR som kanskje er enda viktigere for formidling er konteksten. Hvorfor er det du gjør verdt å vite og hvilken nytte har det for samfunnet? Jeg har radioprogrammet Ekko som forbilde når det gjelder formidling. Her belyses et tema av eksperter og meningsbærere innen både natur- og samfunnsvitenskap, på en måte som gjør det relaterbart og relevant å lære om – en slags folkeopplysning. Hver enkelt stemme og mening utgjør en bit av puslespillet som til sammen gir et større bilde.

SOM EN relativt engasjert samfunnsdeltaker, er det viktig for meg at forskningen jeg gjør kan bidra med noe positivt. Som forsker og bioingeniør håper jeg å bidra med kunnskap om plasmamarkører for hjertesvikt med enda større klinisk nytteverdi enn det vi har i dag – mitt bidrag til puslespillet. Men hva er det jeg ønsker å si, og til hvem?

JEG MENER at vi ikke kommer utenom politikken som ligger til grunn for samfunnsoppdraget. Det er politikken som danner rammene for det vi gjør – enten økonomiske eller organisatoriske, og det er en kjent sak at både helsepersonell og forskere blir avspist med smuler ut fra hva behovet egentlig er. Hva gjør man når avstanden blir for stor mellom de som sitter på toppen og tar avgjørelsene, og de som faktisk gjør jobben med å skaffe til veie ny forskningskunnskap eller analysere prøver som danner grunnlaget for pasientbehandling? Hvor mange diskusjoner har det ikke vært mellom kollegaer på utallige pauserom, om feil prioriteringer fra de som styrer og følelser av maktesløshet til å gjøre noe med det? Det er nettopp i slike situasjoner det er avgjørende med opplysende formidling til målgruppen – folk flest. Det er dem vi gjør samfunnsoppdraget for, og det er de som har makt til å bytte ut politikerne. Så fang folks oppmerksomhet – si det i lokalavisa, sosiale medier eller andre kanaler der folk er!
Hva er det du ønsker å si?