Slik håndterer utdanningene pandemien

Kjøkkenbordet har blitt en viktigere arbeidsplass enn Henning Dølvik Markussen så for seg før han begynte på bioingeniørutdanningen. Derfra følger han forelesninger på nett. Foto: Privat

Aktuelt

Slik håndterer utdanningene pandemien

Bioingeniørutdanningene takler covid-19 med digital undervisning og godt smittevern. For student Henning Dølvik Markussen (bildet) har det blitt mange forelesninger på pc-en hjemme på kjøkkenet.

Publisert

Endret

I Bioingeniøren nummer 6 fortalte studielederne ved utdanningene i Bergen og Oslo hvordan de hurtigdigitaliserte undervisningen da pandemien rammet i mars. Her har vi spurt de fem andre bioingeniørutdanningene hvordan de møter utfordringene koronaviruset skaper.

Digitalt og fysisk

- Undervisningen denne høsten har vært en blanding av digitale forelesninger og fysisk oppmøte, sier Lars Gunnar Landrø, instituttleder ved Institutt for bioingeniørfag på NTNU i Trondheim.

Lars Gunnar Landrø

Han er fornøyd med at all laboratorieundervisning er gjennomført som planlagt.

- På laboratoriet er det situasjoner der studentene må komme nærmere hverandre enn én meter. Derfor bruker vi munnbind hele tiden der, forteller han.

Forelesningsrommene har oppmerkede plasser med tilstrekkelig avstand og studentene som er til stede registrerer seg i et smittesporingssystem.

Eksamen blir endret

Opprinnelig var det planlagt skoleeksamener før jul.

- I stedet blir det hjemmeeksamener. Med fysisk fremmøte ville ikke studenter i karantene kunne avlegge eksamen. Nå risikerer vi heller ikke at noen møter på eksamen selv om de føler seg syke, sier Landrø.

Erfaringene fra vårens hjemmeeksamener tilsier at resultatet ikke blir spesielt påvirket av eksamensformen. Ifølge Landrø ble karakterfordelingen ganske lik det den ellers pleier å være.

Men han understreker at erfaringsgrunnlaget så langt er lite. Hjemmeeksamenene som gjennomføres denne høsten - og våren 2021 – vil gi et bedre grunnlag for å konkludere.

Jobber på sykehuset

- Studentene på bioingeniørutdanningen er flinke til å følge smittevernreglene, sier Landrø.

Han har inntrykk av at studentene ønsker å få være mest mulig på skolen, og jo bedre reglene følges jo større sjanse for at det skjer.

Studentsamskipnaden i Trondheim har gjennomført en undersøkelse av studentenes trivsel og psykiske helse under pandemien.

- Generelt viser den at det er krevende å være student nå, sier Landrø.

Mange savner mer sosial kontakt.

- Vi prøver å ha ekstra fokus på førsteklassingene og prioriterer fysisk oppmøte for dem, sier han.

I media har det blitt påpekt at studenter gjerne har deltidsjobber i bransjer som rammes av pandemien, som restauranter og uteliv. Men når det gjelder bioingeniørstudenter, er det i hvert fall én arbeidsgiver som etterspør dem.

- Over 30 studenter jobber deltid på St. Olavs hospital nå, blant annet med å ta imot og registrere koronaprøver, forteller Landrø.

Hva med praksis?

- Hvordan går det med praksis under pandemien?

- Førsteklassingenes observasjonspraksis kunne ikke gjennomføres, sier Landrø.

I stedet kom bioingeniører til utdanningen og fortalte om arbeidet sitt.

Andreklassingenes praksisperiode i januar ser derimot ut til å gå som planlagt.

- Tid og plass er utfordringer for laboratoriene som skal ta imot studenter nå under pandemien. Men praksis må vi ha, sier Landrø.

Auditorieundervisning er en viktig del av studentlivet, tenkte Henning Dølvik Markussen (26) før han begynte på bioingeniørutdanningen.

Men pandemien har ført til at han tilbringer mye mer tid med digitale forelesninger og pensumbøker hjemme i leiligheten, enn sammen med andre studenter på campus. Likevel synes han at han tross alt er heldig.

Fikk labundervisning

I august begynte Markussen på bioingeniørutdanningen ved Universitetet i Tromsø. På forhånd var han mest opptatt av at det ville bli spennende å ta fatt på en ny utdanning. Hvordan covid-19 ville påvirke det kommende studieåret, tenkte han ikke så mye på.

Fadderuken ble roligere enn den tradisjonelt pleier å være. Som kommende helsearbeidere passer bioingeniørstudenter på å ta hensyn til smittevernet, forteller han.

Førsteklassingene organiserte en facebookgruppe for å holde kontakten, og de har møttes fysisk til laboratorieundervisning på universitetet. Det er Markussen glad for.

Foretrekker fysisk oppmøte

- Det er stor forskjell på å lære via skjerm og å være til stede. Jeg lærer best på forelesning, ved å delta aktivt i timen. Egenlæring er jeg ikke like god på, sier han.

I media har det vært mye oppmerksomhet om ferske studenter som sitter nærmest isolert på hybelen i en ny og ukjent by. Flere sliter med ensomhet og konsentrasjonsvansker foran digitale forelesninger, når de egentlig skulle vært på campus for å lære og forme nye vennskap.

På det området er Markussen langt heldigere stilt.

- Jeg er fra Tromsø, bor sammen med kjæresten min og har familien min her. Det er ikke alle studenter som har det slik, sier han.

Kirsti Hokland

Studiekoordinator, Bioingeniørutdanninga, Universitetet i Tromsø

Kirsti Hokland

All teoriundervisning er digital hos oss nå. Men vi har laboratorieundervisning på campus og vi kan ha seminarer med små studentgrupper. At vi har små studentkull forenkler situasjonen, det er 29 studenter på førsteåret og 27 på andre.

Jeg er mest bekymret for førsteårsstudentene, de har ikke fått møttes på campus og blitt kjent så mye som de pleier i en normal studiesituasjon. De har møttes til laboratoriekurs i kjemi og laboratorieteknologi. Jeg har nylig hatt laboratoriekurs med praksis i bioingeniørfaglige oppgaver som blodprøvetaking og ABO- og Rh(D)-typing av egne prøver. Studentene var veldig engasjerte.

Noen studenter sier det er en fordel med nettbasert undervisning. Men jeg er litt redd for at studentene ikke leser pensumbøkene når alle forelesningene er på video. Noen sier at de ser videoen flere ganger. Det er viktig at de selv leser litteraturen, tenker kritisk og stiller spørsmål ved det vi lærere sier.

Beathe Kiland Granerud

Konstituert studieleder, bioingeniørprogrammet, Høgskolen i Østfold

Beathe Kiland Granerud

Laboratorieundervisningen må gjennomføres i mindre grupper, det skaper merarbeid for lærerne. Hvis studenter er snufsete må de være hjemme, og vi har hatt studenter i karantene. Det fører til forsinkelser og at vi må ta igjen labundervisning senere.

Situasjonen er mest problematisk for førsteklassingene og tredjeklassingene. Det er noen utfordringer med fravær, og når lærerne ser studentene mindre kan det gjøre skikkethetsvurdering mer komplisert. Pandemien gjør det vanskeligere for studentene å knytte sosiale bånd, men å ha labundervisning hjelper på det sosiale.

Vi har vært engstelige for praksis, men det ordner seg. Jeg vil berømme Sykehuset Østfold og Sykehuset i Vestfold som tar imot studentene.

Vigdis Landsverk

Studieprogramleder, bioingeniørutdanningen, Universitetet i Agder

Vigdis Landsverk

Det har vært lite smitte i Kristiansand, så vi har hatt en tilnærmet normal høst med fysisk fremmøte til undervisningen. Praksis har også gått som normalt. Men da regjeringen trappet opp smitteverntiltakene, ble det bestemt at eksamen før jul skulle være digital.

Alt i alt har vi vært heldige så langt.

Tove Havnegjerde

Instituttleder, Institutt for biologiske fag, NTNU Ålesund

Bioingeniørutdanningen har hatt labøvelser og praksis som planlagt, men tradisjonelle skoleeksamener blir endret til ulike varianter av digital hjemmeeksamen. Undervisningen har vært gjennomført med en blanding av digital undervisning og fysisk oppmøte. Vi har prioritert fysisk oppmøte for førsteårsstudentene. Mange er nye i byen og i studentrollen, det er viktig at de får et sosialt nettverk.

Tove Havnegjerde

Laboratoriegruppene har vært mindre enn normalt og vi har hatt strengt smittevernregime, inkludert bruk av munnbind når det har vært nødvendig.

Stikkord:

Bioingeniørstudent, COVID-19, Utdanning