Vestre vil fange tidstyvene i sykehusene - BFI har gitt ham en oppskrift

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre lanserte i fjor Ventetidsløftet - for å få ned ventetidene i sykehusene. Å fjerne tidstyver er ett av midlene for å oppnå den etterlengtede reduksjonen. Regjeringen mener at man kan frigjøre flere tusen årsverk i sykehusene til mer pasientbehandling, hvis 30 minutter med unødvendige oppgaver forsvinner fra hver arbeidsdag.

Ulikt syn på blodprøvetaking

Nylig la BFI frem sin liste over tidstyver for laboratoriene, samt forslag til tiltak. Listen var lang, hele ti sider med ting som stjeler tid i bioingeniørens arbeidsdag har Helse- og omsorgsdepartementet nå fått på bordet. Dokumentet inneholder også forslag til forbedringer og hva man kan tjene på å få bukt med tidstyvene.

- Tilbakemeldingen vi fikk var at vi hadde et veldig utfyllende dokument, og at vårt syn skilte seg fra flere andre profesjonsorganisasjoner når det gjaldt blodprøvetaking, sier instituttleder Heidi Andersen.

Feil med prøvene stjeler tid

Flere er skråsikre på at man sparer tid på å sette ut blodprøvetakingen til andre yrkesgrupper. Men Andersen viser til at feil med prøvetaking og prøvemateriale er en tidstyv av dimensjoner for laboratoriene.

- Den absolutt vanligste feilkilden er feil id-merking av prøven. Dette mener vi i hovedsak skyldes mangel på kompetanse. Det er generelt mer feil med prøvemateriale som sendes til laboratoriene fra primærhelsetjenesten, eller prøver som tas av personell med utilstrekkelig opplæring, sier hun.

BFI advarer i innspillet om at blodprøvetaking av annet personell enn de som er ansatt på laboratoriet kan ende opp med å bli en tidstyv - selv om det var ment å være tidsbesparende.

- En medarbeider uten laboratoriemedisinsk bakgrunn kan heller ikke være en rådgiver i et diagnostisk samarbeid. Denne rådgiverrollen er svært viktig med tanke på å redusere overrekvirering og unngå unødvendig prøvetaking, understreker Andersen.

Hvem kan ta blodprøver?

Flere tidstyver

Listen over tidstyver og tiltak er satt sammen med god hjelp fra de som jobber i sykehusene og kjenner hvor skoen trykker.

- Bioingeniørene i BFIs rådgivende utvalg har bidratt med forslag, forteller Andersen.

Blant de mange forslagene er:

• Overdiagnostikken må ned. Det tas for mange unødvendige prøver og gjøres for mange unødvendige analyser. "Gjør kloke valg"-kampanjen er en motgift mot denne utviklingen.
• Det er fortsatt for mye manuell håndtering av prøver. Det trengs penger til å automatisere og laboratorieareal nok til å få plass til instrumentene.
• IT-systemene må bli bedre. Laboratoriene bruker tid på å skrive/ringe beskjeder til rekvirerende lege, i mangel på gode samhandlingsflater.
• Rapporteringsbyrden er blitt enorm, sammenlignet med for 20-30 år siden. Dette skyldes dels utviklingen innen kvalitetsstyring, men også lovpålagte EU-direktiv. Det er behov for å revidere og forenkle rapporteringskrav for å sikre at bare nødvendige og relevante data rapporteres.
• Sykehusenes støttefunksjoner må styrkes, slik at helsepersonell får være helsepersonell - og ikke renholdere eller HR-medarbeidere.