Av FRØY LODE WIIG, frilansjournalist
– Veldig overraskende og veldig hyggelig, sier fagbioingeniør Randi Jensen ved medisinsk biokjemi, Sykehuset Levanger.
Hun er førsteforfatter av artikkelen «Referansegrenser for fritt kalsium i venøst serum» som vant prisen for beste vitenskapelige artikkel i 2021. Artikkelen er skrevet i tett samarbeid med legespesialist Lena Løfblad og overlege Arne Åsberg. I tillegg har flere bioingeniører ved laboratoriet og Blodbanken bidratt til prosjektet.
– Vi har fått det til fordi vi har samarbeidet godt og tett mellom seksjonene. Det er artig å vise at man ikke trenger å jobbe på et stort sykehus for å få frem nyttige forskningsresultater, sier Jensen.
Laboratoriet i Levanger har i underkant av 40 ansatte. I tillegg har Blodbanken åtte - ni ansatte. Jensen har arbeidet ved sykehuset siden 1989, men har aldri skrevet en vitenskapelig artikkel før.
– Det var en lærerik – og utfordrende – prosess. Jeg var nok ikke klar over hvilke krav som stilles til en fagfellevurdert artikkel, men heldigvis hadde jeg med meg erfarne medforfattere, forteller fagbioingeniøren.
Tidligere prosjekt ga nye spørsmål
Utgangspunktet for artikkelen ble lagt allerede i 2017. Da gjennomførte Jensens forgjenger et prosjekt for å definere referansegrenser for blodgassanalyser og elektrolytter i venøst blod fra friske voksne. I forbindelse med dette arbeidet kom det frem at det ble brukt samme referansegrenser i fullblod og venøst serum. Spørsmålet meldte seg: Bør det være ulike referansegrenser? Hva er i så fall referanseområdet for fritt kalsium i venøst serum? Et nytt prosjekt var født.
– På mange måter arvet jeg både prosjektet og artikkelen fra min forgjenger. Opprinnelig skulle vi drive datainnsamling våren 2020, men prosjektet ble skrinlagt da pandemien kom. Jeg er veldig fornøyd med at vi faktisk klarte å ta opp tråden igjen høsten 2020, sier Jensen.
Hun gir ansatte på laboratoriet og på blodbanken all honnør, og retter en spesiell takk til lojale og trofaste blodgivere som nok en gang var villig til å avgi ekstra prøver.
Inn i rutinen
Prosjektet har gitt konkrete resultater. I november 2021 ble de nye referansegrensene innført i rutinen ved laboratoriet i Levanger. St. Olavs hospital og Sykehuset Namsos har også tatt referansegrensene i bruk.
Jensen er ikke i tvil om hva prispengene på kroner 5000 skal gå til: Et hyggelig sosialt arrangement for alle som har vært involvert i prosjektet.
– De siste to årene har det sosiale på jobb vært sårt savnet. Nå skal vi feire prisen, og det gode samarbeidet som gjorde det mulig å dra prosjektet i land, forteller Jensen.
Forskning som haster
I Tromsø sitter en annen fagartikkeldebutant og gleder seg over at første forsøk på å skrive artikkel gikk over all forventning. Svetlana Lund er overbioingeniør ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Sammen med åtte kollegaer skrev hun «Når forskning haster», som vant Bioingeniørens pris for beste fagartikkel i kategorien «øvrige fagartikler» for 2021.
– Det er kjempeartig å få en slik tilbakemelding første gang jeg er med på å skrive en artikkel. Og veldig, veldig overraskende, sier Lund.
Artikkelen beskriver de hektiske ukene i mars 2021 da det ble kjent at AstraZeneca-vaksinen i sjeldne tilfeller kunne gi alvorlig blodpropp. Forskere fra UNN spilte en sentral rolle i å avdekke og bevise sammenhengen mellom antistoffene og symptomene. Etter at sammenhengen ble fastslått den 18. mars 2021, satte UNN i gang et prosjekt for å undersøke om lag 500 ansatte som hadde fått sin første dose Astra-Zeneca.
Resultatene ble publisert i internasjonale prestisjetidsskrifter og fikk stor oppmerksomhet i inn- og utland.
– Vi ville fortelle hvordan det opplevdes fra vår side da det kokte skikkelig. I løpet av bare noen uker planla og gjennomførte vi et forskningsprosjekt som vanligvis ville tatt flere år. Vi opplevde en utrolig dugnadsånd og samarbeid. Alle på avdelingen bidro, forteller Lund.
