Av INGER-LISE NESLEIN, VIVI VOLDEN, OLE HERMAN AMBUR og HEIDI ANDERSEN
Bioingeniørutdanningen ved OsloMet har i over 25 år bistått Helsedirektoratet med sakkyndig råd i forbindelse med vurdering av søknader om autorisasjon som bioingeniør fra personer med laboratoriemedisinsk utdanning fra land utenfor EU/EØS-området. Mange av søkerne har god naturvitenskapelig bakgrunn fra tidligere studier, men mangler ofte det laboratoriemedisinske aspektet og den pasientrettede vinklingen vi har i vår norske utdanning.
Tidligere hadde de fleste søkerne bachelor- eller mastergrad i spesifikke laboratoriedisipliner, f.eks. mikrobiologi eller histopatologi, men manglet flere eller alle de andre fagdisiplinene som er nødvendige for å kunne tilfredsstille kravene til norsk autorisasjon. De færreste søkerne hadde erfaring med blodprøvetaking eller annen type pasientkontakt, som er sentrale ferdigheter i bioingeniørutdanningen i Norge. Disse søknadene var i så måte «greie» å behandle i den forstand at man ikke anbefalte tildeling av autorisasjon. De senere årene har imidlertid antallet tvilstilfeller økt, da utdanningsbakgrunnen til flere av søkerne ligner mer på norsk/skandinavisk bioingeniørutdanning.
Ubrukt kompetanse
Mange av søkerne tilfredsstiller cirka to tredjedeler av kravene som stilles til norsk autorisasjon som bioingeniør. Disse har frem til nå blitt anbefalt å søke ordinært opptak til bioingeniørstudiet og bedt om å søke fritak for overlappende emner, eller å gjennomføre veiledede praksisperioder innen de fagområdene de mangler. Dette har vært en langdryg prosess for søkerne, og en lite samfunnsnyttig utnyttelse av eksisterende studieplasser. Ved å opprette kompletterende bioingeniørutdanning, unngår en å fylle ordinære studieplasser med kandidater som kun skal ta deler av utdanningen.
Når søkerne har blitt anbefalt å finne egnet laboratoriepraksis på egen hånd, har også dette vært svært utfordrende. Per i dag finnes det ingen etablerte systemer for å skaffe til veie praksisplasser til disse kandidatene. De blir i stor grad overlatt til seg selv, og med stort press på sykehusene og generell mangel på praksisplasser for ordinære studenter, er det de færreste som lykkes med dette. Selv om søkerne i sin utdanning har både relevante emner og praksis, så har de ofte liten grad av opplæring i selvstendighet og autonomi i sin yrkesutøvelse. De er stort sett opplært til å være legenes eller laboratorielederens assistenter. Ved OsloMet har vi derfor i mange år hatt et ønske om å etablere et kompletterende utdanningstilbud som fyller de aller fleste behov i utdanningsporteføljen til disse søkerne.
Flyktningkrisen i 2015 ga nye muligheter
Under flyktningkrisen i 2015 kom det over en million flyktninger til Europa, mange av dem hadde høyere utdanning fra sitt hjemland, men hadde ofte problemer med å dokumentere utdanning og praksis. Våren 2016 mottok OsloMet (som den gang het Høgskolen i Oslo og Akershus) et supplerende tildelingsbrev fra Kunnskapsdepartementet med midler til å utvikle kompletterende utdanninger for personer med fluktbakgrunn med ingeniør-, lærer- eller sykepleierutdanning. Målet var å bidra til at disse får brukt kompetansen sin og kommer i relevant arbeid.
Kompletterende utdanning er altså et utdanningstilbud tilpasset personer som allerede har fullført en utdanning i utlandet, men som trenger tillegg for å få autorisasjon eller bli godkjent for yrkesutøvelse i Norge.
Nytt studietilbud
Fra august 2022 vil OsloMet - storbyuniversitetet tilby et kompletterende utdanningstilbud med ti studieplasser til personer med utdannelse utenfor EU/EØS-området innen biomedisinsk laboratorieanalyse (1). Hensikten med studietilbudet er å gi søkere det faglige tilskuddet som er nødvendig for å kunne oppnå norsk autorisasjon som bioingeniør, og derved kunne komme ut i relevant arbeid så snart som mulig. Det er kjent at behovet for bioingeniører er stort, og økende, så det er god grunn til å nyttiggjøre oss den kompetansen som allerede finnes (2).
Den kompletterende utdanningen inneholder alle laboratoriemedisinske tilleggskrav som er nødvendige for å oppnå autorisasjon som bioingeniør, og tar utgangspunkt i Forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning fra 2019 (3).
Basert på erfaringer fra autorisasjonssøknader som OsloMet har vurdert på oppdrag fra Helsedirektoratet siden 2014, ser man at de aller fleste søkerne mangler kompetanse innen bioingeniørfaglig profesjonsutøvelse slik den er i Norge og verdigrunnlaget som er felles for all helsefaglig yrkesutøvelse her i landet.
Studieplanen for det nye studiet er satt sammen av emner vi har vurdert som nødvendige for at personer utdannet utenfor EU/EØS-området skal vurderes til å ha en utdannelse som er likestilt med den norske. I tillegg har vi etablert et eget emne i norsk laboratoriemedisinsk fagterminologi slik at studentene kan få en introduksjon til vårt «stammespråk» og sedvanlig bruk.
All undervisning, alle arbeidskrav og vurderingsformer vil foregå på norsk.
Målgruppe
Målgruppen for studiet er personer med utdannelse innen biomedisinsk laboratorieanalyse fra institusjoner utenfor EU/EØS-området, og som har oppholdstillatelse i Norge.
Kandidatene må ha søkt Helsedirektoratet om autorisasjon og fått avslag på den, og i vedtaket fra direktoratet blitt anmodet om å gjennomføre kompletterende utdanning for bioingeniører som et av flere nødvendige kvalifiseringstiltak for å kunne få norsk autorisasjon.
Opptakskrav
Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning (4). I tillegg må søkeren ha bachelorgrad eller tilsvarende laboratoriemedisinsk utdanning fra land utenfor EU/EØS-området. Søkerne må også oppfylle krav til norsk og engelsk i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning (5).
Tilpasset studieplan for hver student
Basert på vår erfaring med behandling av saker fra tidligere søkere har vi satt sammen en studieplan i den kompletterende utdanningen på 60 studiepoeng (stp.), altså ett års fulltidsstudium (tabell 1). Studieplanen består av emner fra OsloMets eksisterende bioingeniørutdanning, samt ett nytt emne spesielt utviklet for denne studentgruppen.
Studentene plasseres i en egen gruppe, men har undervisning og gjennomfører ellers emnene sammen med de ordinære studentene.
Studiet starter i høstsemesteret med to parallelle emner, hvert på 5 stp.; Introduksjon til Bioingeniørprofesjonen og Norsk laboratoriemedisinsk fagspråk. Emnene skal gi studentene en introduksjon til bioingeniørfaglig profesjonsutøvelse og samtidig binde bioingeniørfaget til det verdigrunnlaget som er felles for all helsefaglig yrkesutøvelse i Norge. Sentralt i introduksjonsemnet står tanken om et helhetlig syn på mennesket, respekt for dets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse. Emnet inneholder grunnleggende kunnskap om helseprofesjoner og temaer som danner felles referanseramme for yrkesutøvelsen innenfor de ulike profesjonene, slik som helselovgivning, kommunikasjon og samhandling. Bioingeniørers helsefaglige profesjonsutøvelse blir belyst med eksempler rundt etikk, taushetsplikt og samtykke. Emnet gir også en introduksjon til bioingeniørens arbeid i laboratoriet, preanalytiske forhold og laboratorieanalysers plass i helsevesenet.
Språk er et nøkkelverktøy for læring og for deltakelse i samfunn og arbeidsliv. Selv om et av opptakskravene til studiet er avlagt eksamen i norsk på videregående nivå, er det ikke gitt at studentene behersker den fagterminologien som er nødvendig for å kunne utøve yrket som bioingeniør i det norske helsevesenet. Vi har derfor utviklet emnet Norsk laboratoriemedisinsk fagspråk, hvor studentene trenes i de grunnleggende ferdighetene skriving, lesing og muntlig fremstilling, med spesiell vekt på laboratoriemedisinsk terminologi og fagspråk.
Dernest vil studentene ha mulighet til å ta ett av flere valgfag, hvert på 10 stp., avhengig av hver enkelt students faglige bakgrunn. Emnene de kan velge mellom er Medisinsk biokjemi, Histopatologi og cytologi, Medisinsk mikrobiologi og infeksjonsimmunologi, Transfusjonsmedisin og medisinsk immunologi eller Genetikk og molekylærdiagnostikk. Den faglige vurderingen som gjøres for hver enkelt student når det gjelder valgfag vil danne grunnlag for hvilke praksisemner studenten skal ha i siste del av høstsemesteret.
Alle studentene skal ha 10 stp. praksis. Her vil de bli kjent med bioingeniørenes yrkesrolle og yrkesutøvelse i Norge. Det vil være fokus på pre- og postanalytiske forhold, analyseinstrumenter, kontrollrutiner, teknologi og automasjonssystemer, metoder og analyseprosesser. De studentene som ikke har blodprøvepraksis og medisinsk biokjemi i sin opprinnelige utdannelse vil få dette i praksisperioden.
Basert på vår erfaring med vurdering av søkere med utdannelse utenfor EU/EØS-området har vi sett at bakgrunnen innen statistikk og kvalitetssikring kan være mangelfull. Vi har derfor lagt inn et emne som omhandler laboratoriemedisinsk statistikk (10 stp.) i vårsemesteret. Dette emnet går sammen med bachelorprosjektet, som også krever kunnskap om statistikk, og hvor studentene skal utvikle en forståelse for viktigheten av å fornye og utvikle bioingeniørfaglig praksis og kjenne til etiske aspekter ved slike prosjekter.
Vi ser at det er et klart behov for et kompletterende studietilbud for denne gruppen, men det har ikke vært spesielt enkelt å få finansiert dette. Slik vi har skissert studieopplegget kan man i stor grad dra nytte av eksisterende studietilbud, så OsloMet har kommet til at prosjektet kan realiseres likevel. Høsten 2022 vil vi ta opp ti studenter, intensjonen er å øke dette til 15 studenter neste år.
Studentene vil få egen oppfølging og veiledning gjennom studieåret, og ved bioingeniørutdanningen på OsloMet er det er avsatt til sammen 0,4 årsverk, fordelt på to vitenskapelig ansatte. Stillingsressursene skal benyttes til faglig ledelse og koordinering av studiet, undervisning, samt til drift av spesialemnet om norsk laboratoriemedisinsk fagspråk.
Konklusjon
Vi mener dette er en vinn-vinn-situasjon. Norge har stort behov for flere bioingeniører allerede i dag, men også i fremtiden. Det finnes et marked der ute av personer utdannet utenfor EU/EØS, med god laboratoriemedisinsk bakgrunn, men som mangler en del for å tilfredsstille kravene til norsk autorisasjon. Derfor får de ikke brukt kunnskapen de sitter inne med på en tilfredsstillende måte. Vårt mål er å kunne bidra til at det blir flere autoriserte bioingeniører i norsk helsevesen, og at personer med laboratoriemedisinsk utdannelse fra land utenfor EU/EØS-området kan raskere komme ut i relevant arbeid.
- Norge har 29 yrkesgrupper med yrkestittel som krever autorisasjon. Man kan ikke bruke en slik yrkestittel uten å ha norsk autorisasjon. De lovbestemte kravene for å ha rett til autorisasjon fremgår av helsepersonelloven § 48.
- Autorisasjon som bioingeniør er en bekreftelse fra offentlige myndigheter (dvs. Helsedirektoratet) om at man oppfyller de formelle og faglige krav til yrkestittelen og yrkesutøvelsen. Det gir rett til å bruke den beskyttede tittelen «bioingeniør».
- Autorisasjon gir fulle rettigheter til å utføre yrket inntil fylte 80 år. Lisens gir en begrenset rettighet til å utføre yrket, og er som oftest tidsbegrenset.
- Søkere med utdanning fra et EU/EØS-land må fremlegge vitnemål, fagplan med læringsmål, praksisdokumentasjon, autorisasjon fra utdanningslandet (eventuelt annet EU/EØS-land) og eventuell arbeidsattest. Disse personene kan også søke om autorisasjon selv om de ikke har full rett til å utøve yrket i utdanningslandet og selv om de ikke har rett til yrkesgodkjenning etter EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv.
- Personer med laboratoriemedisinsk utdanning fra land utenfor EU/EØS må i tillegg ha bestått norsk språkprøve på B2-nivå på Europarådets nivåskala for språk (CEFR), samt ta et kurs i nasjonale fag som omfatter oppbyggingen av norske helse- og sosialtjenester, norsk kultur, kosthold, væremåte med mer.
- Søkere vil bli vurdert etter helsepersonelloven § 48 a første ledd bokstav c om jevngod utdanning eller bokstav d om nødvendig kyndighet. Søkerens kvalifikasjoner skal alltid minst tilsvare de kvalifikasjoner som kreves for tilsvarende utdanning i Norge.
- I vurderingene skal både grunnutdanning, tilleggsutdanning og yrkeserfaring tas med.
- Søknadene vurderes individuelt basert på søkernes samlede kvalifikasjoner. Helsedirektoratet kan derfor ikke kan si noe om utfallet av de konkrete vurderingene på forhånd.
KILDER: Helsedirektoratet (7, 8)
