Skal holde sykehuset grønt

Katarina Isfoss

Katarina Isfoss er Sykehuset Telemarks nye miljøkoordinator. Foto: Grete Hansen

Folk

Skal holde sykehuset grønt

Da hun var i tenårene, drømte Katarina Isfoss om jobb som marinbiolog. I stedet ble hun en miljøbevisst bioingeniør.

Publisert

Endret

- Du er Sykehuset Telemarks nye miljøkoordinator, gratulerer! Hva går jobben ut på?

- Nå har jeg kun hatt jobben i noen uker, og holder fortsatt på å sette meg inn i ting. Men den dreier seg i stor grad om kommunikasjon og papirarbeid. Det grunnleggende miljøarbeidet gjøres av hver enkelt ansatt, ute i avdelingene. Jeg skal koordinere den årlige gjennomgangen av helseforetakets miljøstatus og samle informasjon til rapporter og ledelsens gjennomgang. Jeg skal også informere nyansatte om sykehusets miljømål.

- Sykehuset Telemark har fått skryt for avfallshåndteringen sin, sikker oppbevaring av kjemikalier, redusert antibiotikabruk og overgang til fjernvarme, for å sitere noe av det som står på nettsidene deres. Dere lykkes tydeligvis godt med å være et grønt sykehus?

- Ja! I fjor ble vi miljøsertifisert etter standarden ISO 14001. Nå har Det Norske Veritas vært på inspeksjon og funnet lite å sette fingeren på.

- Er du opptatt av miljøvern som privatperson også?

- Ja, det har jeg alltid vært. Jeg interesserer meg også for økologisk mat og synes det bør satses mer på slik matproduksjon.

- Du var involvert i sykehusets miljøarbeid en god stund før du ble miljøkoordinator. Hvordan har det seg?

- I 2010 – 11 jobbet jeg med ISO-sertifiseringen av fertilitetsklinikken, og koordinerer fortsatt vedlikehold av den. Erfaringen med slik systemtenkning har overføringsverdi til prosjektet med å bli miljøsertifisert.

- Og i den stillingen du nå har fått, er det kanskje en kvalifikasjon i seg selv å være bioingeniør?

- Ja, kvalitetskontroll og systemtenkning er jo grunnsteiner i laboratoriefaget.

Pipetteringen gjorde at jeg fikk en belastningsskade.

- Stillingen som miljøkoordinator er på 20 prosent. Mesteparten av tiden vil du fortsatt jobbe på fertilitetsavdelingen. Hvor lenge har du vært der?

- Ti år nå. Det er et fascinerende felt, men jeg har måttet holde meg unna enkelte arbeidsoppgaver en stund nå. Pipetteringen gjorde at jeg fikk en belastningsskade. Det er viktig å tenke på ergonomien når man jobber.

- Du er svensk, men har bodd og jobbet i Norge i mange år. Hva er bakgrunnen for at du flyttet hit?

- Etter at jeg var ferdig med utdanningen, jobbet jeg med histopatologi på et forskningslaboratorium i Uppsala. Men det var prosjekter og vikariater, ikke fast ansettelse. I 1998 fikk jeg jobb på Universitetet i Tromsø, og der møtte jeg mannen min. Siden har jeg jobbet både i Oslo og i Sverige igjen, før jeg begynte hos Sykehuset Telemark.

- Hvorfor ble du bioingeniør?

- Jeg har alltid hatt hjerte for biologi. Faren min var limnolog* og som barn tilbrakte jeg sommerferiene på forskningsstasjoner. Jeg ville studere biologi, men kom ikke inn. Derfor begynte jeg på bioingeniørutdanning i stedet. Det var nok ikke så dumt, for senere opplevde jeg at biologer søkte på ledige bioingeniørstillinger fordi det ikke fantes jobber til dem.

- Hvordan tror du studiekameratene husker deg?

- Jeg var nok av den stille typen. Jeg vil tro at de husker meg som rolig og blid.

Det må bli enklere å få tak i analysesvar fra andre sykehus. Det vil være effektiv service til pasientene.

- Hvilke oppgaver er du opptatt med akkurat nå?

- I dag skriver jeg på en rapport til Det Norske Veritas, om de punktene som må rettes opp etter inspeksjonen.

- La oss se ti år frem i tid. Hva tror du er den største endringen på arbeidsplassen din?

- Jeg tror at vi har fått på plass datasystemer som kan «snakke» med hverandre på tvers av helseforetaksgrensene. Det må bli enklere å få tak i analysesvar fra andre sykehus. Det vil være effektiv service til pasientene.

- Hva gleder du deg mest til akkurat nå?

- Når det gjelder jobben, ser jeg frem til at vi snart skal ha kvalitetsmøte på fertilitetsavdelingen. Da samles alle faggruppene for å se på kvalitetsindikatorer, diskutere og finne gode løsninger.
Jeg gleder meg også til å gå på sopptur. Det er mye god kantarell i skogen nå.

*Limnologi er, ifølge Wikipedia, læren om innlandsvann. En limnolog studerer hvordan sjøer og vassdrag påvirkes og endres over tid.

Stikkord:

Akkreditering og sertifisering, Miljø, Sykehuset Telemark