- Jeg liker å jobbe med systemer som gjør ting funksjonelt og oversiktlig. Det er nok ingeniøren i meg som har slike lyster. Senere i dag skal jeg ta tak i det som er hovedoppgaven min for tida, nemlig oppgavedeling, sier Randi Moen Forfang.
Hun startet i stillingen som seniorrådgiver i Helsedirektoratet i mars i år. Da kom hun fra en lederjobb ved Nukleærmedisinsk seksjon ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
- «Oppgavedeling»?
- Det er det tredje av helseministerens ti grep for bedre sykehus. Det handler om bedre og smartere oppgavedeling mellom helsepersonell, for eksempel å overføre oppgaver fra patologer til patologiassistenter. Departementet har plukket ut noen yrkesgrupper som skal prioriteres i utredningen, og patologiassistenter er en av dem. Foreløpig har vi sendt ut en questback til de fire regionale helseforetakene for å kartlegge erfaringer. Vi skal også forberede intervjuer med ledere som har gjennomført oppgavefordeling.
- Er det snakk å formalisere opplæringen av patologiassistenter?
- Det vet vi ikke ennå, men det er noe av det vi skal diskutere. I første omgang kartlegger vi erfaringer. Neste trinn er å utrede om endret oppgavedeling har positiv effekt på ventetid og pasientbehandling. Ikke bare for patologiassistenter, men også for helsesekretærer, for eksempel. Hva kan de gjøre som bioingeniører og sykepleiere gjør i dag? Det viktigste er at kvaliteten og pasientsikkerheten ivaretas, og det krever grundig opplæring, uansett hvilke yrkesgrupper det er snakk om.
- Hva var det som kvalifiserte deg for jobb i Helsedirektoratet?
- Sannsynligvis kombinasjonen av at jeg har lang erfaring fra spesialisthelsetjenesten, både som ansatt og leder, og at jeg tok en master i ledelse ved BI i fjor. Jeg tror også at engasjementet mitt mot Høgskolen i Oslo og Akershus hadde betydning. Vi samarbeidet om en fordypningsmodul i nukleærmedisin for bioingeniører. Den ble veldig populær og vellykket. Målet var en felles videreutdanning for bioingeniører og radiografer, men det var ikke så enkelt å få til. Nå er det imidlertid opprettet et professorat i nukleærmedisin og et felles masterstudium ved høgskolen. Kjempebra!
- Hvilken av de to gruppene kommer til å dominere nukleærmedisinen i framtida?
- Det er behov for kompetansen fra begge, og utdanningene trenger å styrke undervisningen i nukleærmedisin, så dette bør de klare å samarbeide om. Både i skolen og i arbeidslivet må man løfte blikket og skjønne at det beste faglige resultatet kommer hvis man samarbeider og drar nytte av hverandre
- Blir du bioingeniørenes talsperson i Helsedirektoratet?
- Nei, her jobber vi overordnet og på tvers av fagene. Da jeg begynte her fikk jeg likevel straks en oppgave som berører bioingeniører. NITO BFI hadde sendt et brev til direktoratet om bioingeniørenes rolle i samhandlingsreformen. Nå har vi innkalt til et møte mellom direktoratet og BFI i «koordineringsforum for samhandlingsreformen». BFI skal få legge fram sitt syn, og så skal vi diskutere hvordan bioingeniører kan bidra i gjennomføringen av reformen.
- Har små grupper - som bioingeniør - noen påvirkningskraft i slike overordnede diskusjoner?
- Ja, det har jeg inntrykk av. Alle innspill blir tatt med og vurdert i den store sammenhengen. Hvor stor gruppen er, har liten betydning.
- Hvorfor ble du bioingeniør?
- Fordi jeg hadde lyst til å jobbe med helse. Jeg ville imidlertid ikke bli sykepleier. På gymnaset hadde jeg en kjemilærer som fortalte om yrket, og jeg likte det jeg hørte.
- Hva er det beste med å være bioingeniør?
- Det må være allsidigheten. Og detaljene – helt ned på elektronnivå! Å være bioingeniør er så uendelig mye mer enn å ta prøver og trykke på knapper. Av og til kan det være rene detektivarbeidet.
- Hva gjør du om ti år?
- Jeg trives kjempegodt her i Helsedirektoratet, og det kan godt hende at jeg er her fremdeles, selv om jeg foreløpig bare har permisjon fra OUS. Jeg håper i hvert fall at jeg fortsatt har lyst til å lære og utvide horisonten, og at jeg beholder nysgjerrigheten og gleden ved å jobbe.
- Hva gleder du deg til akkurat nå?
- Jeg er veldig spent på oppgavedelingsprosjektet, responsen på questbacken og intervjuene vi skal gjøre. Gleder meg til fortsettelsen! Og så ser jeg naturligvis fram til ferie – først i Palma - så på hytta i Nevlunghavn.
