Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør
(Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for tidsskriftet Bioingeniørens mening om et aktuelt tema.)
DET NYE ÅRET er ti dager gammelt når jeg skriver dette. Så langt ligner det på det gamle. Man trenger ikke lete lenge for å finne dårlige nyheter. Det er krig, strømkrise og rentekrise. På helseområdet har vi fastlegekrise, sykepleierkrise – og på tampen av fjoråret fikk bioingeniørkrisen også oppmerksomhet i riksmedia. For sykehusene ser 2023 ut til å bli økonomisk tøft. Sjelden har det vel vært så ettertrykkelig varslet at året som kommer ikke blir noen fest.
EN UTBREDT MISFORSTÅELSE er at ordet «krise» på kinesisk består av tegnene for «fare» og «muligheter». Det er ikke helt korrekt, men det er heller ikke poenget her. Krise, fare og muligheter kan derimot stå som stikkord for mye av innholdet i denne utgaven av Bioingeniøren.
BIOINGENIØRMANGELEN ved Nordlandssykehuset Vesterålen ble til slutt så ille at det gikk utover pasienttilbudet. Det var en lenge varslet krise, men da den ble akutt ble det lettere for BFI å få oppmerksomhet i media. Nå vil helse- og omsorgsdepartementet høre hva NITO har å si om bioingeniørmangelen.
EN MULIGHET har også åpnet seg for Nordlandssykehuset, som har fått uvanlig mange søkere til de fire ledige stillingene i Vesterålen. Både massiv medieoppmerksomhet og løfte om 150 000 kroner i rekrutteringstillegg har nok hjulpet.
SPØRSMÅLET er hvor bemanningskrisen slår til neste gang. For bioingeniører er mangelvare og det er beregnet at det må utdannes mange flere. Samtidig advares det om at det går en grense et sted – ingen har mer helsepersonell per innbygger enn Norge. «Alle kan ikke jobbe med helse», sier SINTEF-forsker Andreas Dypvik Landmark i et intervju i dette bladet, og peker på mer bruk av helseteknologi som veien ut av uføret.
HVA BLIR bioingeniørenes rolle i fremtidens høyteknologiske helsetjeneste? Det ser vi nærmere på i artiklene på side 10-15. Er en helsetjeneste med digital oppfølging av pasienter, som tar og analyserer prøver av seg selv, en trussel – eller en mulighet? Siden bioingeniørenes kompetanse og yrkesrolle ligger i skjæringspunktet mellom helse og teknologi, er det ikke unaturlig å tenke at økt bruk av teknologi representerer en mulighet for bioingeniørene.
KONTRASTEN blir imidlertid stor når man går fra å lese om visjoner om fremtidens hightech-sykehus, til realiteten her og nå: Inflasjonen biter hardt, og Helse Sør-Øst setter innkjøp av nytt medisinskteknisk utstyr på vent. Forståelig – kanskje – hvis lommeboken er tom. Men særlig fremtidsrettet virker det jo ikke.
KRISER OG FARER – det er mange av dem, ingen tvil. Men jeg tror mulighetene for helsetjenesten – og for bioingeniørene – er enda flere.
Godt nytt år!
