Kronikk

Hensikten med denne sjangeren er å argumentere for et faglig synspunkt. Artikkelen kan for eksempel fronte meninger om aktuelle spørsmål innen fagpolitikk, bioingeniørpraksis, utdanning eller forskning.

Bioingeniøren benytter det nettbaserte manuskripthåndteringssystemet ScholarOne. Alle artikler skal sendes inn via ScholarOne. Klikk her for å gå til Bioingeniørens ScholarOne-side.
Hvis du har spørsmål eller trenger hjelp med ScholarOne, send en e-post til svein.a.liljebakk@nito.no. Vi tar kontakt så snart vi kan.

Slik bygger du opp artikkelen:

Artikkelen bør starte med en tittel og en kortfattet ingress (maksimalt fem linjer) som belyser kronikkens tema.

Kronikker skal være argumenterende og bør inneholde både kunnskaps- og erfaringsformidling og personlige vurderinger. En kronikk har en mer ”popularisert” stil enn en fagartikkel. Den aktuelle problemstillingen må forklares tidlig og følges som en rød tråd gjennom hele manuskriptet.

Omfanget av artikkelen skal ikke overskride 15 000 tegn inkludert mellomrom og referanser. Bruk et tydelig og lettlest språk. Litterære og språklige virkemidler kan brukes fritt.

Eksempler:

Gode biobanker krever standardisert og dokumentert prøvehåndtering og lagring

Bioingeniører må forske på eget fag

Det er hardt å være forskar

Øvrige retningslinjer:

Følgebrev

Når du sender inn et manuskript, er det visse opplysninger som du må ha med. Noen av disse opplysningene skriver du på den første siden i manuskriptet, mens andre ting tar du med i et eget følgebrev.

Manuskriptets første side må inneholde:

  • Manuskriptets tittel
  • Forfatternes navn, arbeidssted og adresse i riktig forfatterrekkefølge
  • Kontaktforfatterens navn, telefonnummer og e-postadresse
  • Minibiografi på hver av forfatterne som inneholder stilling, arbeidssted og eventuelle titler og annen erfaring som er relevant for det aktuelle manuskriptet.

Eksempel på minibiografi:

Kari Nordmann er bioingeniør med master i ……….. og arbeider som ………………… ved _____.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir _____ interessekonflikter.

Følgebrevet kan inneholde:

  • Bakgrunn for manuskriptet: Hva ønsker du/dere å formidle? Hvorfor? Hvem er manus relevant for? Hvorfor har dere skrevet manuskriptet nå? Aktualitet?
  • Betraktninger om artikkeltype: Hvorfor ble denne artikkeltypen valgt?
  • Opplysninger om eventuelle tillatelser og pasientsamtykke
  • Opplysninger om rettigheter til illustrasjoner og bilder
  • Opplysninger om eventuell tidligere publisering
  • Eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering og publisering
  • Følgebrevet sendes i en egen wordfil

Sjekkliste

  • Inneholder oversendelsesbrevet opplysninger om manuskriptets tittel, forfatter(e)s navn, yrkestittel, høyeste akademiske grad og arbeidssted?
  • Opplyser oversendelsesbrevet om informert samtykke, godkjennelse fra Datatilsynet eller NSD er innhentet og om prosjektet er anbefalt av REK eller personvernombud?
  • Er det informert om eventuelle finansieringskilder og interessekonflikter?
  • Har alle medforfattere godkjent manuskriptet og signert oversendelsesbrevet?
  • Opplyser e-posten om kontaktpersonens navn, adresse og telefonnummer?
  • Er manuskriptet innenfor maksimal grense for antall tegn?
  • Er antall referanser innenfor maksimal grense?
  • Er norsk og engelsk sammendrag inkludert?
  • Er eventuelle bilder, figurer og tabeller vedlagt?
  • Er aktuelle personer og finansieringskilder takket i eget avsnitt?

Bilder, tabeller og figurer

Figurer og tabeller skal legges ved i egne filer. Vi godtar de fleste filformater (for eksempel word, xls, ppt, EPS, tif).

Figurene og tabellene nummereres i den rekkefølgen de omtales i teksten.

Figur- og tabelltekster skal inkludere tittel, betegnelser (f.eks. SD = standardavvik) og en kort forklaring på hva figuren/tabellen viser. Tabell- og figurtekster plasseres i en egen seksjon etter referanselisten i manuskriptet. Både tabeller og figurer skal kunne forstås uavhengig av artikkelteksten.

Eventuelle bilder legges ved i egen fil. Digitale bilder må være i tif- eller jpg-format med en oppløsning på minimum 300 dpi. Det skal opplyses om navn på fotografen, og det skal følge med forslag til bildetekst.

Referanser

Referanselisten utarbeides etter Vancouver-modellen. I teksten oppgis referansens nummer i parentes. Referansene nummereres fortløpende i den rekkefølgen de forekommer i teksten. Se her for mer informasjon: Vancouver-eksempler

Benytt gjerne et referanseverktøy ved utarbeiding av referanselisten, for eksempel EndNote (med Vancouver som Output style).

Tidsskriftsartikler:

Angi alle forfattere inntil seks, ved syv eller flere, angi de seks første og deretter et al. Benytt offisielle forkortelser for tidsskrifttittel.

Beisvåg V, Sandvik A. Genomikk: Fra teknologisk utvikling – via forskning – til klinikk. Bioingeniøren. 2013;3:20-3.

Prestvik WS, Hjertø AL, Steigedal TS, Thommesen L. RNA and protein clean-up from the same specimen. Comparison between the Qiagen and Ambion protocols. Scand J Clin Lab Invest. 2007;27:885-91.

Timms JF, Cramer R. Difference gel electophoresis. Proteomics. 2008;8(23-24):4886-97.

Dersom artikkelen ikke er trykket ennå, men er tilgjengelig på nett, erstattes volum og sidetall med Epub og datoen den ble gjort tilgjengelig.

Brooks S, Squires JE. Hemolytic disease of the fetus and newborn caused by anti-Lan. Transfusion. 2013; Epub 4.11.2013.

Bøker:

Nylenna M. Publisere & presentere. Medisinsk fagformidling i teori og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk; 2008.

Kapittel i bok:

Drees JC, Petrie MS, Wu AHB. Analytic techniques. I: Bishop ML, Fody EP, Schoeff LE, red. Clinical chemistry: principles, techniques and correlation. 8. utgave. Philadelfia: Wolters Kluwer; 2018. s. 101-21.

Doktorgradsavhandling

Næss M. Intergenerational transmission of overweight and obesity in HUNT families. The Nord-Trøndelag Health Study. Doktorgradsavhandling. Trondheim: NTNU; 2019.

Internettsider:

Refererer man til en artikkel på internett, må datoen for avlesing av dokumentet angis, i tillegg til forfatter (hvis oppgitt), tittel, og nettadresse.

Westgard QC. Desirable specifications for total error, imprecision, and bias, derived from intra- and interindividual biologic variation: https://www.westgard.com/biodatabase1.htm (27.8.2018).

Offentlig informasjon, lover, rapporter:

Meld. St. 9 (2012–2013). Én innbygger – én journal. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2013.

Behandlingsbiobankloven. 2003. Lov om behandlingsbiobanker av 2003-02-21 nr 12: https://lovdata.no/lov/2003-02-21-12 (2.11.2018).

NOU 2005: 1. God forskning – bedre helse. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning; 2005.

NITO Bioingeniørfaglig Institutt. Fremtidstrender i bioingeniørfaget. Oslo: NITO Bioingeniørfaglig institutt; 2014.

Powered by Labrador CMS