Av Åge Winje Brustad
I år ble kongressen arrangert for 35. gang. Det skjedde fra 5.-9. oktober, i byen Suwon. Det var The Korean Association of Medical Technologists (KAMT) som var vertskap, og de hadde nasjonal kongress samtidig. Vi var cirka 1000 tilreisende deltakere fra medlemslandene i International Federation of Biomedical Laboratory Science (IFBLS), mens de sørkoreanske var cirka 10 000. Det var ingen formell deltakeroversikt, men vi fant ut at vi fra Norge var sju fra Oslo universitetssykehus (OUS) og to fra Diakonhjemmet. Fra OUS-Radiumhospitalet var vi tre, og vi stilte med foredrag og poster om utvikling av analyse av biologiske legemidler.
Sør-Korea - et annerledes land?
Kongressen varte fra onsdag til søndag, så vi reiste helgen før slik at vi fikk noen dager til å få justert jetlagen. Det ble tre dager som turister i hovedstaden Seoul, før vi dro videre til Suwon. Å være i Sør-Korea er spennende, du møter et vennlig folk som snakker et helt annet språk og har en helt annen høflighetskultur, men likevel føler du at du er i et land som er en slags krysning mellom Skandinavia og USA. Her går alle på én side ned til t-banen og man har gangfelt i hver sin retning når man skal krysse veien. Det er til og med trafikklys nedfelt i fortauet, slik at du kan titte på telefonen og fortsatt vite når det blir grønt lys.
I Korea spiser de med helt egne spisepinner og med skje. Disse spisepinnene er oftest i metall, tynne og firkantede. Og derfor også mye vanskeligere å spise med for utrente nordmenn! Heldigvis har de stort sett alltid en lang, tynn skje som du fint kan bruke til å spise ris med, og risen er helt fantastisk!
Den internasjonale delen av kongressen holdt på å bli avlyst på grunn av korona, og BFI valgte å ikke dra. Det var ganske mye som skulle på plass av testing og innreisedokumenter før vi faktisk kunne komme oss til Sør-Korea, men etter hvert som vi nærmet oss avreise forsvant flere tiltak. Dagen før vi skulle reise fikk vi vite at vi slapp å ta PCR-test på flyplassen. Men vi måtte likevel bruke munnbind på flyet, i offentlige bygg og på kollektivtransport.
«New normal, new lab»
Kongressen fokuserte på lablivet under pandemien og erfaringene man hadde gjort seg. Mange av presentasjonene handlet naturlig nok om dette. Tidligere president i IFBLS, Kyoko Komatsu, hadde et foredrag om fremtidens laboratorieløsninger under nye pandemier, og om hvor viktig rask diagnostikk og tilgjengelighet er. Både Japan og Sør-Korea brukte ulike former for mikrolaber under koronapandemien. Labbusser eller kontainerlaber ble stasjonert i nærheten av hvor folk ferdes, for eksempel ved kjøpesentre. Tall fra august i år viste at en labbuss analyserte 2500 PCR-tester, med opp mot 150 pasienter i løpet av en dag. Disse bussene gikk både på strøm og hydrogen, og kunne ved strømstans fungere som batterier for samfunnshus eller idrettshaller som hadde blitt omgjort til midlertidige teststasjoner. En buss kan operere opp mot en uke på en tank hydrogen. I utstillingshallen på kongressen hadde de utstilt en todelt kontainerlab, med egen lab til ekstraksjon og med sluse til ren side til PCR. Her kunne de produsere 200 svar på fire timer. Mye på grunn av smarte og tilgjengelige løsninger har Sør-Korea PCR-testet så å si hele sin befolkning én gang, det vil si 50 millioner PCR-tester!
Det var også fokus på utdanning og kompetanse hos bioingeniører, og på forskjellen mellom medlemslandene. NITO/BFI ble trukket fram som et godt eksempel på hvordan kompetansen kan profesjonaliseres. Det var flere gode foredrag om utdanningsnivå (BSc, MSc og PhD) og rolle i sykehuset.
Yongin Severance Hospital
Fredag besøkte vi Yongin Severance Hospital, som åpnet i 2019. Sykehuset har 700 sengeplasser, 18 operasjonsstuer og 2000 ansatte. Laboratoriet var delt i to, patologi og laboratoriemedisin. I patologiavdelingen ble det i det første rommet du kom inn i gjort registrering, makro og framføring. Videre kom du inn til innstøping og snitting. De gjorde cirka 150 snitt om dagen, og hadde patologer off-site som vurderte snitt digitalt og ved hjelp av kunstig intelligens (AI).
I laboratoriemedisin var de 35 ansatte og delt i tre: automasjon, blodbank og mikrobiologi. De rullerte mellom alle de tre områdene og hadde døgndrift. De hadde en egen prøvefordelingsrobot som sorterte prøver ut til automasjonen, og til andre analyser. Fra roboten gikk prøvene ned i gulvet og ble fraktet på et samlebånd fram til automasjonen. Prøvene kunne du følge i små vindu bortover gulvet. Automasjonsbåndet hadde elleve strenger, hvor to var til preanalyse, en til hematologi, en til kjøleskap og resterende til biokjemi. De hadde også en del automasjon som ikke var på bånd, blant annet allergi, urin og HbA1c. Urinlaben hadde to urininstrumenter, flere mikroskop og manuelle teknikker. Vi fikk dessverre ikke gå inn og se mikrobiologi, men de gjorde både tuberkulosetesting, koronatesting, vanlig utsæd og virusanalyser. Blodbanken fikk vi ikke se.
Videre gikk turen opp en etasje til prøvetakingsenheten. Her var det selvinnsjekk og sju prøvetakingsstasjoner. Prøvetakerne satt i båser på rekke og pasientene satt i en ventesone foran. Her hadde de cirka 800 prøvetakinger om dagen, men de hadde normalt ikke mer enn 30 minutt ventetid.
Fredag var det en veldig flott plenumsforelesning om pandemien med Maria Van Kerkhove fra WHO. Det var også formell åpning og gallamiddag, med taler, musikk og deling av riskake. Hele salen danset i tog opp på scenen. Søndag var det avslutning og prisutdeling. Både OUS-MIK og Diakonhjemmet fikk med seg posterpris hjem. I alt var det en veldig flott, men hektisk uke!
감사합니다 – Kamsahamnida – TAKK!
- - - - - - - - - - - - - - - - - -
Posterpriser til Diakonhjemmet og Oslo universitetssykehus
Sigve Lans Pedersen fra Avdeling for medisinsk biokjemi på Diakonhjemmet dro hjem fra verdenskongressen i Sør-Korea med posterpris i bagasjen. Det samme gjorde Siv Kamilla Ekse og Thea Melcher fra mikrobiologiavdelingen, OUS Ullevål.
Posteren til Lans Pedersen bygget på masteroppgaven hans og hadde tittelen «Calprotectin som inflammasjonsmarkør hos personer med revmatoid artritt».
Ekse og Melcher presenterte en poster med tittelen «Can we benefit from adjusting the pre-analytical assessment of pleural effusions and empyema analyzed with 16S rRNA gene sequencing?”.
IFBLS-heder til Marie Nora Roald og Gry Andersen
Marie Nora Roald er blitt tildelt prisen «Elizabeth Pletscher Award» av bioingeniørenes verdensorganisasjon (IFBLS).
Roald har vært aktiv i IFBLS i en årrekke og har blant annet vært organisasjonens president. Hun er nå en av redaktørene i The International Journal of Biomedical Laboratory Science, som gis ut av IFBLS.
Elizabeth Pletscher var grunnleggeren av IFBLS og prisen som bærer hennes navn deles ut til personer eller organisasjoner som har utviklet bioingeniørfaget og fremmet profesjonen. Roald ble hedret for sin lange og omfattende innsats for bioingeniørene og IFBLS.
Gry Andersen, som var IFBLS-president i 2007-10, ble tildelt prisen «Past President´s Award». Andersen måtte ta over som president da den sittende presidenten trakk seg. IFBLS var da i en vanskelig økonomisk situasjon, som Andersen fikk ryddet opp i.
