Da Børge døde, mistet norske bioingeniører en tidligere mentor, en god støttespiller og supporter.
Børge ble ansatt i Norsk Fysiokjemikerforbund i 1987, som kort tid etter ble Norsk Bioingeniørforbund - NOBI. Med Børge som kontorsjef, fikk NOBI glede av hans allsidige organisasjonserfaring og store faglige nettverk. NOBI satset allerede sterkt på fag og utdanning, og med Børge på laget utviklet de et solid program for tillitsvalgtopplæring.
Generasjonen av norske bioingeniører som møtte Børge på NOBIs tillitsvalgtopplæring på Rondane er på vei ut av yrkeslivet, men opplæringen han bygde opp har både bioingeniører, laboratorier, helseforetak og ikke minst NITO fortsatt glede av.
Børge var sosionom av utdanning. Med hans kontaktskapende egenskaper og forhandlingsevne, var veien til organisasjonslivet kort. Samarbeid med andre var et virkemiddel for NOBI til å oppnå felles mål. Her var Børge en aktiv medspiller i prosessen med å bygge et vellykket kontorfellesskap i Lakkegata, sammen med Radiografforbundet, Den norske jordmorforening og Norsk Ergoterapeutforbund.
Børge bidro som en tydelig og sterk støttespiller for NOBIs forbundsledelse i likelønnskamp, profesjonskamp og kamp om retten til å lede eget fag på slutten av 80-tallet.
Han hadde også en viktig rolle da NOBI arrangerte Europeisk fagkongress på Geilo i 1991 og verdenskongressen i Oslo i 1996. Videre var Børge en ivrig støttespiller da vi våren 1995 fremmet idéen om en verdensomspennende bioingeniørdag for daværende president i verdensorganisasjonen for bioingeniører (IAMLT, International Association of Medical Laboratory Technologists, som seinere endret navn til IFBLS, International Federation of Biomedical Laboratory Scientists).
Men NOBI ville mer, og Børge var en nøkkelperson i utviklingsprosessen. På 80-tallet var både NOBI og NITO medlem i Akademikernes Fellesorganisasjon, AF. Flere ganger i årenes løp hadde de snust på fusjon, uten helt å lykkes. NOBI og NITO samarbeidet godt i AF, og ledelsen i begge organisasjoner delte mange felles mål. Børge var klar på at et mer formelt samarbeid kunne gi merverdi for begge organisasjonene. Da fusjonssamtaler ble til seriøse forhandlinger, fulgte Børge tett på de politiske signalene og bidro til å dra i havn fusjonen og en gunstig avtale for begge organisasjoner i 1998. Børge tilbrakte sine siste yrkesaktive år som spesialrådgiver for generalsekretæren i NITO. Han holdt kontakt med gamle kollegaer gjennom NITO-ansattes pensjonistforening og godt planlagte treff i en aktiv pensjonisttilværelse.
Børge var en livsnyter og kunne kreve mye plass. Han var til tider kravstor som sjef, men som gammel sosionom var han omsorgsfull, lyttende og løsningsorientert overfor kolleger, ansatte og samarbeidspartnere. Vi som hadde glede av å oppleve Børge som både kollega og sjef, lærte oss å sette pris på både hans direkte tilbakemeldinger, hans konstruktive spørsmål og analytiske evne.
Høstens planlagte 80-årsfeiring ble til minnestunder i Marbella og i Oslo. Vi takker for alle gode minner og lyser fred over Børges minne!
Patricia Ann Melsom, Marianne Bevum og Marit Stykket
