I forrige utgave av Bioingeniøren kunne vi lese Frøy Lode Wiigs glimrende artikkel «Beretning om et varslet forfall». Den tok for seg forfallet i norske sykehusbygg, og Laboratoriebygget på OUS Ullevål ble brukt som eksempel.
Et fredet bygg
Laboratoriebygget på Ullevål fra 1978-80 var et av landets første modulbygg. På grunn av dårlig vedlikehold er det i dag klassifisert som i «dårlig teknisk stand». Bygget er fredet, noe som gjør det vanskelig å tilpasse det til dagens behov. Det er for liten plass til nye maskiner og kontorplasser. På enkelte avdelinger er det tettere mellom arbeidsplassene enn det arealnormen tilsier, og det påvirker arbeidsmiljøet med dårlig inneklima.
I fjor sommer kom det mange klager på dårlig og varm luft. Det er behov for å oppgradere ventilasjonssystemet, men spesialdelene er dyre.
Ønsker nybygg på Gaustad
NITO BFI er opptatt av at fremtidens sykehusbygg skal være tilpasset arbeidsoppgavene som skal utføres der, og at de gir gode rammer for et godt arbeidsmiljø.
Den såkalte «Idéfase OUS-Campus Oslo», en utredning av fremtidig lokalisering av enhetene i dagens OUS, er en viktig prosess som også vil gi ringvirkninger i resten av landet, siden OUS har flere nasjonale funksjoner.
NITO BFI støtter at det arbeides videre med modeller der sykehuset legges til Gaustad (Scenario 1A – full samlokalisering i området Gaustad-Blindern). Det blir enklere å ta i bruk ny teknologi i et helt nytt bygg på Gaustad enn i de gamle bygningene, selv om de restaureres
Et fremtidsscenario
Det er viktig å huske at Campus Oslo er et fremtidsscenario. Det løser ikke problemene vi står overfor på kort sikt. Det vil derfor være behov for å løse dagens problemer ved å utbedre eksisterende bygninger. NITO BFI mener også at det bør etableres et eller flere lokalsykehus sørøst i Oslo. Det bor mange mennesker i området, og lokalsykehus her vil bidra til økt sikkerhet og god samfunnsberedskap.
Byggene må tilpasses fremtiden
Når det planlegges nye sykehus, enten det er Campus Oslo, Sykehuset Østfold eller nytt sykehus i Molde, er det viktig at bioingeniørenes arbeidsmiljø ivaretas og at byggene tilpasses fremtidige arbeidsoppgaver.
I dag automatiseres mange bioingeniøroppgaver og analysene utføres av store maskiner satt sammen i en automasjonslinje. Samtidig øker antall prøver som skal håndteres. Automatisering innen laboratoriespesialitetene krever ofte store lokaler, og det må være mulig å kunne bygge om i tråd med den teknologiske utviklingen.
Det er også viktig med god integrasjon mellom laboratorieforskning og den daglige laboratorievirksomheten. Det må tas hensyn til dette når arealbehovet planlegges. Det vil langt på vei også gjelde bildediagnostiske funksjoner.
NITO BFI er også opptatt av at sykehusene tilrettelegger for gode og mange nok praksisplasser for fremtidens bioingeniørstudenter.
To tanker på én gang
I fremtiden må vi makte å tenke to tanker samtidig, både om vedlikehold av det vi har og om bygging av nytt. De som drifter byggene må ha bygningsfaglig kompetanse, de må samarbeide med bioingeniørene som skal bruke byggene og de må ha midler og makt til å gjennomføre det som planlegges.
Les også:
Når sykehuset ender som en utgått sko