Av HILDE HEGSETH, medlem av BFIs fagstyre
Nok en gang har politikerne nedprioritert utdanning av bioingeniører. 6. oktober ble forslag til statsbudsjett for 2024 lagt fram av regjeringen. For oss i fagstyret var det knyttet spenning til om Høgskolen i Innlandet ville få bevilgninger til grunnfinansiering av studieplasser på sin bioingeniørutdanning. Dessverre ble ingen penger bevilget denne gangen heller. Bioingeniørutdanningen på Hamar ble opprettet i 2021, men fremdeles synes ikke regjeringen at en ny bioingeniørutdanning er viktig nok.
Rapporten Bioingeniørene – bærebjelke og mangelvare fra 2022, understøtter at det vil være økt behov for bioingeniører i framtiden. Alle de regionale helseforetakene har meldt om økt behov for bioingeniører i sine utviklingsplaner og Statistisk sentralbyrå forventer en behovsvekst på 40 prosent i antall årsverk for bioingeniører fram mot 2035. At antall årsverk skal økes er veldig bra, men hvem skal fylle disse årsverkene hvis det ikke satses på å utdanne bioingeniører?
Desentralisert utdanning
NITO BFIs fagstyre mener at det må være sterkere fokus på å utdanne nok bioingeniører i årene framover. Derfor er utdanning et av satsningsområdene for fagstyret i den neste perioden. Et tiltak vi mener er viktig, er at det skal jobbes for å få til en desentralisert utdanning for bioingeniører. Et annet tiltak er at vi øker bevisstheten rundt viktigheten av nok praksisplasser for studentene.
Ungdommene vil bli bioingeniører. Det er positivt.
Arbeidet med å lage desentralisert utdanning er krevende, og bioingeniørutdanningene selv må gjøre en jobb for å lykkes med dette. Men fagstyret i NITO BFI ønsker å oppmuntre til dette viktige arbeidet. Vi mener det er viktig med en desentralisert utdanning, for å prøve å øke rekrutteringen til yrket på mindre steder. Sykehusene sliter med å få nok søkere til sine bioingeniørstillinger, og særlig vanskelig er det for sykehusene i distriktene. Ved å lage en desentralisert utdanning for bioingeniører vil det øke mulighetene for å tilby både utdanning og jobb for dem som bor på mindre sentrale steder.
Studenter i praksis er en ressurs
For å kunne utdanne nok bioingeniører er det viktig at sykehusene stiller med praksisplasser. Bioingeniørutdanningene i Norge er, av ulike årsaker, organisert på forskjellige måter, og noen studiesteder har behov for flere praksisplasser enn andre. Sykehusene har et lovpålagt ansvar for å legge til rette for praksisplasser og ta del i utdanningen av nye bioingeniører. Ifølge Spesialisthelsetjenesteloven § 3-5 skal de regionale helseforetakene sørge for at behovet for undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister dekkes innen helseregionen. Dette betyr at det må stilles med nok praksisplasser til bioingeniørstudenter som trenger det. Dessverre vet vi at det er vanskelig for studiestedene å få nok praksisplasser til studentene.
Det er krevende å drive med opplæring av studenter samtidig som rutinedriften skal opprettholdes. Men vi som jobber i laboratoriene må prøve å se at bioingeniørstudentene også kan være en ressurs, både på kort og lang sikt. Ved å for eksempel stille med bacheloroppgaver til studentene, kan man få hjelp til å utføre oppgaver som man ellers ikke ville fått tid til. Studentene kan også bidra med ny kunnskap til din avdeling, siden fagene er i stadig utvikling. Ved å ha studenter i praksis er vi med på å utdanne nye bioingeniører, og kanskje vil studenten bli inspirert til å søke jobb nettopp ved din avdeling når utdanningen er ferdig - og blir din nye kollega?
Kompletterende utdanning
Det er mange steder vanskelig å få tak i autoriserte bioingeniører når stillinger lyses ut. Mange bioingeniørstillinger fylles av annet personell uten autorisasjon. Noen av disse kan for eksempel være utdannet i utlandet, andre har ulike mastergrader eller mangler noen fag i sin utdanning for å kunne få norsk autorisasjon som bioingeniør. For noen av disse trenger ikke veien til å bli autorisert bioingeniør være så lang. OsloMet har etablert en kompletterende bioingeniørutdanning for de som har bioingeniørfaglig utdanning fra land utenfor EU/EØS, som vi håper flere skal oppdage.
Søkertallene til bioingeniørutdanningen har vært ganske stabile de seneste årene. Det betyr at ungdommene vil bli bioingeniører. Det er positivt. Vi må forsøke å holde på denne trenden. Det gjør vi ved å være stolte av yrket vårt, og ved å reklamere for hvor allsidig jobben som autorisert bioingeniør kan være.
