Av HEIDI STRAND, journalist
Hun er avdelingsleder for medisinsk biokjemi og har nylig vært begeistret vitne til at den ferske automasjonsløsningen er kommet på plass i B-bygget til nye Stavanger universitetssjukehus (SUS).
- Det mest unike er at vi kommer til å ha delt prøveflyt; én til prøver fra inneliggende pasienter og én til prøver fra primærhelsetjenesten, forklarer hun.
Tanken bak denne løsningen er at prøver fra de inneliggende pasientene, hvor svarene haster mest, skal unngå å bli sittende fast i «trafikkork» på automasjonsbåndet. Laboratoriet utfører 8 millioner analyser årlig, og av de daglige 25 000 analysene kommer halvparten fra primærhelsetjenesten.
Selv om analysehallen er stor, er alt arealet fylt opp.
– Jeg er redd den blir for liten etter hvert. Hallen er bygget for behovet vi har akkurat nå, men ikke for fremtiden, sier Mikkelsen.
Det er seks år siden det første forslaget ble levert av Roche, og i dag er dette Roche sin største automasjonsløsning i verden i offentlige sykehus.
Dobbel drift en stund fremover
Laboratoriet får flytte nesten alt fra gammelt sykehus på Våland til nytt sykehus på Ullandhaug i én vending. At sykehusets byggetrinn 2 er utsatt på ubestemt tid på grunn av økonomi, innebærer at noen poliklinikker blir igjen i gammelt sykehus litt til. Det påvirker bioingeniørene.
- Vi skal ha prøvetakingspoliklinikk på to sykehus samtidig, forteller Mikkelsen.
Drift på to lokasjoner er dyrt og uheldig, da prøver tatt på gammelt sykehus må fraktes til nytt sykehus. Sending med droner ble vurdert, men ble for kostbart. Laben har blitt lovet biltransport hvert 30. minutt.
Mer tid til faglig utvikling og forskning
Rørpost, roboter og automasjon fører med seg færre manuelle oppgaver for bioingeniørene.
- Nå ønsker vi at bioingeniørene skal få tid til bioingeniørfaglige oppgaver som svarutgivelse, dypdykk i pasientcaser og nytenking, sier Mikkelsen.
Laboratoriet har nylig gått over til desentralisert prøvetaking (omtalt i Bioingeniøren nr 4 2022), og andre yrkesgrupper har tatt over prøvetaking på sengepostene. Tidligere var bioingeniørene ute på prøverunder i mange timer hver dag, og det var knapt noen igjen på laben.
Bioingeniørbehov nå og i framtida
Omorganisering og effektivisering kan medføre frykt blant de ansatte for at det ikke er jobb til alle når prosessen er over.
- Ingen mister jobben! forsikrer Mikkelsen.
Hun forklarer at det ikke er behov for å nedbemanne, tvert imot. De neste tre årene trengs det bemanning til validering og rutinedrift på to lokasjoner.
