Største norske EHEC-utbrudd noensinne

Foto: National Institute of Allergy and Infectious Diseases, National Institutes of Health, CC BY-NC 2.0 DEED

Aktuelt

Største norske EHEC-utbrudd noensinne

I løpet av noen måneder ble 24 personer smittet. 15 av dem var barn, og ni av barna utviklet HUS. Bioingeniør Ildri Haltbakk var sentral i utbruddsetterforskningen.

Publisert

Endret

Per 31. oktober var det påvist smitte hos 24 personer. De ble syke fra juli til oktober 2023, og alle er smittet i Norge. De er i alderen 1 til 55 år og er bosatt i Trøndelag (15), Viken (4), Vestfold og Telemark (2), Innlandet (1), Møre og Romsdal (1) og Nordland (1). 15 er under 13 år. Ni av barna har utviklet hemolytisk-uremisk syndrom (HUS).
Kilde: FHI

Av GRETE HANSEN, frilansjournalist

I skrivende stund begynner utbruddet så smått å roe seg. Det er det største utbruddet av enterohemoragisk E. coli (EHEC) Norge har opplevd. For de som har jaktet på opphavet til smitten, har det vært hektiske måneder.

Da Ildri Haltbakk kom tilbake på jobb i slutten av juli, etter å ha hatt sommerferie, hadde PCR-laben på Folkehelseinstituttet (FHI) allerede analysert to prøver som viste seg å være EHEC O26:H11 med shigatoksin 2a (stx2a) og eae, altså en høyvirulent bakterie (se faktarammene). De to prøvene hadde lik MLVA-profil (multi-lokus variant-repeat analysis).

Alarmklokkene på FHI hadde så vidt begynt å gi lyd fra seg - og noen dager senere, da det ble påvist EHEC med samme MLVA-profil fra to pasienter med hemolytisk-uremisk syndrom (HUS), begynte de å kime for alvor.

Utbruddet av EHEC O26 startet midt i fellesferien, og PCR-laben på Folkehelseinstituttet hadde en hektisk periode da det sto på som verst. Nå er dagene igjen blitt roligere for Ildri Haltbakk og kollegene. Foto: Heidi Strand

Nasjonalt referanselaboratorium

- Genotypen til utbruddsbakterien er foreløpig bare funnet i Norge. Smittekilden var aktiv i flere kommuner, det var med andre ord snakk om et nasjonalt utbrudd, forteller Haltbakk, som er bioingeniør/overingeniør og arbeidskoordinator for PCR-analyser ved Avdeling for bakteriologi ved FHI.

Hun forteller at alle seksjonene ved Avdeling for bakteriologi i større eller mindre grad har vært berørt av utbruddet. «Baktlab» sådde ut og agglutinerte prøvene, mens PCR-laben sørget for rask påvisning av høyvirulente EHEC - og bestemte MLVA-profil. Helgenomsekvensering, som kan ta opptil to uker, ga det endelige svaret på om bakterien tilhørte utbruddet.

Avdeling for bakteriologi ved FHI er nasjonalt referanselaboratorium for enteropatogene bakterier. Ikke bare for tarmpatogene E. coli, men også for Salmonella, Shigella, Yersinia, Campylobacter og Listeria.

stx1 eller stx2?

Det er de medisinske mikrobiologiske laboratoriene som først mottar avføringsprøvene og som undersøker for EHEC. Hvis de påviser bakterien, undersøker de også om stammen bærer shigatoksin 1 (stx1) og/eller shigatoksin 2 (stx2). Alle stx2-positive EHEC blir sendt videre til FHI for verifisering og detaljert karakterisering.

Ildri Haltbakk er en av bioingeniørene på FHI som er med på utbrddsetterforskning. Foto: Heidi Strand

For å avklare raskt om pasienten bærer en høyvirulent EHEC, blir isolatet sendt til PCR, hvor stx2-undertyper bestemmes. Hvis det dreier seg om stx2a, stx2c og/eller stx2d (høyvirulent EHEC), blir isolatet også MLVA-typet for å avdekke mulige utbrudd på et tidlig tidspunkt. Alle EHEC blir parallelt sendt til helgenomsekvensering straks de ankommer FHI, forklarer Haltbakk.

- Betyr det at EHEC stx1 ikke kan gi HUS?

- Fra tidligere studier vet vi at stx2, og mer spesifikt undertypene stx2a og stx2d, er hyppigst assosiert med utvikling av HUS. I det norske materialet er det ingen HUS-tilfeller med kun stx1 positiv EHEC. Sannsynligheten er derfor veldig liten for at EHEC stx1 alene kan gi HUS, men det kan sannsynligvis ikke utelukkes, sier Haltbakk.

Hun forteller at FHI tidligere fikk alle EHEC-prøver til analyse, men på grunn av innsparinger tar de nå bare imot de stx2-positive. De tar dessuten imot EHEC fra HUS-pasienter, uavhengig av stx-profil.

Kilden var hamburgere

HUS er som kjent en alvorlig tilstand, og den rammer ofte små barn, eldre eller immunsupprimerte. Derfor analyseres prøver fra HUS-pasienter umiddelbart. Rekvirenten får svar på prøven allerede dagen etter at den ankommer FHI.

- Det haster av to grunner. For det første for at rekvirenten raskt skal kunne bestemme om personen er bærer av en høyvirulent EHEC og dermed må følges opp med smitteverntiltak, men også for å avdekke om personen tilhører utbruddet, forteller Haltbakk.

I årets utbrudd ble smitten lokalisert til hamburgerprodukter fra Nordfjord. De aktuelle produktene ble trukket ut av markedet i september. Mattilsynet og Veterinærinstituttet hadde da påvist EHEC-utbruddsbakterien i hamburgere med ulik produksjonsdato.

Haltbakk forteller at FHI samarbeider tett med Mattilsynet, Veterinærinstituttet og de aktuelle kommunene under nasjonale utbrudd. FHI har ansvar for oppklaringsarbeidet i befolkningen, mens Mattilsynet har ansvar for oppklaring og tiltak i matkjeden.

PCR avgjørende for rask avklaring

- Hvor involvert var laboratoriet i de faglige diskusjonene under oppsporingen?

- Vi deltok i fellesmøter med epidemiologene på FHI én gang i uka. Da fikk vi utvekslet erfaringer og vi fikk innsikt i utviklingen av utbruddet. Det var veldig nyttig, sier Haltbakk.

Hun forteller at referanselaboratoriet og epidemiologene ikke bare samarbeider under utbrudd, men også i det løpende, daglige arbeidet med oppfølging av EHEC.

Analysene som gjøres på PCR-laben (se under) er helt avgjørende for å få en rask avklaring, slik at epidemiologene kan starte utbruddsetterforskning.

- Men hvorfor må prøvene helgenomsekvenseres? Dere typer jo og avklarer raskt på PCR-laben?

- Med helgenomsekvensering får vi et mye høyere detaljnivå og kan med større sikkerhet si om to bakteriestammer er like. Det er derfor "fasiten" når man vurderer om EHEC-bakterien tilhører utbruddet eller ikke.

Roligere tider

I skrivende stund er ikke utbruddet av EHEC O26 formelt avsluttet, men situasjonen har roet seg mye. Prøvene fra det siste registrerte tilfellet skriver seg fra 7. oktober, og epidemiologene er i ferd med å avslutte etterforskningen.
Haltbakk har vært involvert i flere utbrudd av enteropatogene bakterier; blant annet et listeriautbrudd som startet i 2022 og som forhåpentligvis er over nå. Men årets EHEC-utbrudd er det desidert mest alvorlige.

- Det er blitt atskillig roligere på laben også, vi er ikke i beredskap lenger. Men i sommer, da det sto på som verst, var det hektisk. Vi fikk inn mange prøver med korte mellomrom, særlig i starten av august. Til vanlig er vi seks personer som utfører disse analysene, men på grunn av ferien var vi bare to da. Det hjalp veldig på kreftene at sjefen vår kom med «utbruddskake», forteller Haltbakk.

Stikkord:

Bakterier, Folkehelseinstituttet, Mikrobiologi